Viser innlegg med etiketten Trening. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Trening. Vis alle innlegg

Sjå til Sjodalen!

For et par uker siden la jeg ut på nye eventyr. I hvert fall gikk turen til nye og ukjente trakter, til Sjodalen, en sidedal fra Gudbrandsdalen, ikke langt fra Besstrond der starten går på det kjente og flotte Fjellmaraton. Dermed heller ikke langt fra Beitostølen sommerstid, men litt lenger med vinterstengte veier over Valdresflya vinterstid.

Utsikt fra tunet. Om sommeren er det campingområde på denne siden av gjerdet. 

Hva gjorde jeg så der oppe? Jo, ex-svigerinne Torill, mannen Erik og min yngste nevø Andreas har fulgt drømmen; de har kjøpt Sjodalen Hyttetun og Camping! Og allerede før jul flyttet de fra Bergen og opp hit. Frisk satsing! Og mens denne fine og idylliske plassen midt i hjertet av Norge tidligere bare har vært sommeråpen, så skal de nå holde åpent også om vinteren, med sesongåpning akkurat i disse dager, til vinterferien. Så har du lyst på noen dager til fjells og ikke har bestilt noe enda, så er det bare å legge turen dit. For det er et nydelig tur- og treningsterreng som venter, sommer som vinter. 

Idyllisk i skisporet, bare 1 km fra hyttetunet.

Blikk på året som gikk - og litt på det som kommer

Da er det på høy tid med en liten oppsummering av fjorårssesongen. Samt å rette blikket litt fremover mot nye utfordringer og målsettinger i 2015.

Det Herrens år 2014 startet svært så trøblete, fortsatt plaget og hemmet av den ubestemmelige og seige leggskaden som jeg pådro meg i "det berømte" hinkeløpet i Hytteplanmila høsten 2013. Inngangen til året og de første månedene ble derfor preget av litt for lite løpetrening. Heldigvis tok vinteren seg veldig opp etter en treg start. Den ble svært så snørik og endte for min del ikke før 15.mai, da jeg hadde min siste langrennstur, for øvrig i nypreppede spor og et strålende vær og føre med skøyteski på Sjusjøen.

Sånn så inngangsdøren til hytten ut i vinterferien 2014! 

Da hadde jeg allerede løpt maraton i Roma 23 mars, min egen bursdagsfeiring - en svært så minnerik sådan med løpende sightseeingstur med historiske godbiter på rekke og rad. Det gjorde ingen verdens ting at dette ble mitt langsomste maratonløp, men et annerledes også, der jeg løp med sekk og kamera sammen med kjæresten. En flott opplevelse!


På vei inn på Petersplassen i et fuktig Roma Marathon. 

Litt mer futt var det kanskje i 1814-løpet på Eidsvoll, trolig mitt beste løp på vårparten. Endelig kunne jeg "gi jernet" igjen. 19.10 på 5 km er ingen kanontid, men leggen holdt og jeg hadde en god dag på alle måter. Ankelen holdt imidlertid ikke i Fjellmaraton, med svalestup og ødelagt løp som resultat. Men jeg holdt da oppe humøret, så lenge jeg fikk trent sånn noenlunde bra i tiden etterpå.

Kroppen funket også greit opp alle hårnålssvingene i Fløyen Opp i hjembyen, som ble løpt for andre år på rad. Kun et par sekunder bak tiden min fra året før var godkjent. Det må jeg vel også si at klasseseieren på 5km i Christian Frederikløpet på ettersommeren var. Det er jo ikke så ofte jeg vinner, og selve gjennomføringen var jeg også meget godt fornøyd med.


Jeg kjemper meg opp hårnålssvingene til Fløyen. 

Tre glade klassevinnere etter Christian Frederikløpet i Moss. Et flott arrangement. 

Varmt på Sjusjøen! 

Sjusjøløpet på kjente stier og SkiLøpet settes også absolutt på plusskontoen. I Ski leverer jeg alltid et bra løp, selv om det også alltid er såvidt på feil side av 40-streken...

Det "årlige" høstmaratonløpet uteble i fjor, men jeg fikk til gjengjeld med meg 50-års jubileet i verdens største terrengløp, Lidingöloppet! Det var en opplevelse - på godt og vondt! Og to halvmaratonløp avrundet sesongen, først på Lørenskog - med håndbrekket litt på, en vond legg og med hjertet i halsen, men dog med KM-sølv med hjem i bagasjen - så på Jessheim noen uker senere. Halve Vintermaraton ble kanskje årets nest beste løp, med negativ splitt på 40 sekunder til 1.27.54 og vel to minutter raskere enn bestetiden på halvmaraton året før i Stockholm.

Koselig i Ski

Da gjenstår bare å nevne "rosinen i pølsen"; sesongens beste løp og revansjen over meg selv, satt samme sted som min største nedtur året før; i Hytteplanmila! Endelig viste jeg for meg selv (og andre som måtte tvile) at det fortsatt ER mulig å løpe godt under 40 blank, ja sogar under 39 minutter. Med 38.46 fikk jeg en svært så kjærkommen opptur og oppreisning, selv om jeg passerte halvveis halvminuttet bak skjema fra hinkeløpet mitt året før... før uhellet inntraff...


To fornøyde løpere etter Hytteplanmila! 

Treningsmessig var vårsesongen noe preget av etterdønningene av leggskaden og stadige småproblemer som blant annet ødela Sentrumsløpet, mens jeg etter hvert fikk trent bra og ganske kontinuerlig: Jeg prøvde også å variere treningen og opplevelsene, og at absolutt høydepunkt i så henseende var vår fantastiske sykkeltur fra Rondane til Tretten i Gudbrandsdalen, etter 11 timer på sykkelsetet.

Utover høsten forholdt jeg meg stort sett skadefri og fikk trent bra, dog med noen små og farefulle advarsler som på Lørenskog og på et par treningsturer. Men "bank i bordet"; utgangen av året og inngangen til et nytt år er langt bedre og mer optimistisk nå enn det var på samme tid i fjor.


"Tour de Rondane" var spektakulær! 

Til slutt litt om noe jeg aldri liker å snakke om. Nemlig alder. Alder er ingen hindring! Nei heldigvis, det gjelder fortsatt for det meste. Men når det gjelder tempo og fart, så er det uvilkårlig slått fast av andre enn meg at det ER en sammenheng. En negativ sammenheng. Så jeg har etter hvert innsett at tiden for perser er ugjenkallelig slutt. Derfor gjør jeg en enkel, men genial vri; jeg begynner fra nå å se på tider fra før og etter fylte 50 år! For DA kan jeg plutselig kjempe mot mine egne bestetider igjen! I hvert fall i noen år til...

Jeg får her kanskje presisere at tider ikke er det viktigste (lenger). Det har i grunn aldri vært det heller. Det er treningsglede, aktivitet, opplevelser og god helse som er drivkreftene. Livskvalitet! Likevel er det aldri en regel uten unntak. Og unntaket denne gangen, det er de lange løp. Der har mange andre bevist at man kan forbedre seg til man har passert 60, minst...

Så da passer det med en overgang til et lite fremblikk på sesongen 2015, som for mitt vedkommende starter allerede lørdag 14.februar med Bislett Indoor 50km! En tøff start, men dog et løp der det, ja nettopp, bør være mulig å PERSE! I hvert fall kjempe om det. Omskrevet i tidsskjema må jeg da løpe de 92 rundene på tilsammen 50.000 meter raskere enn 3.59.16, som jeg brukte i min drømmedebut for to år siden samme sted... En vanskelig oppgave, men helt umulig er det ikke på en god dag.

En måned senere blir det ny tur til Berlin, denne gangen for å løpe halvmaraton. Det blir vårens løpshappening. Jeg tar også sikte på å få med meg Bergen City (halv)maraton i april, mens sommerens store mål forhåpentligvis blir Reykjavik Marathon i august. Deretter får vi se litt hva løpsåret 2015 ellers vil bringe. Jeg fristes litt mot ultraløp igjen, men lite er klart på nåværende tidspunkt. Veien og løpet får bli litt til underveis.

Ha et riktig så godt treningsår alle sammen! 


Håper å slippe dette i 2015! I Røde Kors-teltet på Beitostølen for å få bandasjert
en ankel som var i ferd med å svulme kraftig opp... 


Fartssjokk, skuffelse, fremgang og nytelse!

Endelig kan jeg løpe for fullt igjen, uten å tenke på skader, uten å bekymre meg og uten å måtte ta særlige forholdsregler. Gjett om jeg nyter det! Og jeg har masse overskudd i treningsarbeidet om dagen. Men det kan trengs også! For det er ingen tvil om at jeg er satt langt tilbake løpsmessig etter 10 måneder preget av altfor mange store og små løpspauser og litt for lite kontinuitet i treningen, i hvert fall hva kvalitet angår. For jeg har da vært i aktivitet stort sett hele året. Men det har blitt litt for mye alternativ trening og altfor mye lapskaus. Lapskaus er godt det, men da helst til middag...


Jeg har aldri svømt så mye som i ferieuken på Lefkas,
men kanskje det har vært litt for mye alternativ trening?...

Etter oppturen på lette steg i Sjusjøfjellet, var mitt neste mål en rask 5 km i Christian Frederik-løpet i Moss. Og før det igjen la jeg inn en test i en selvkomponert og relativt flat asfaltløype over 5,35 km. Sist jeg løp den, i fjor høst, løp jeg på 21.45 i striregn. Nå var det fine forhold og jeg fant frem mine nye lette On-sko og la optmistisk i vei. Runden fløt lett og fint og selv om jeg ikke ville gå helt i kjelleren for å unngå syre, så var målet å se 21-tallet, og helst raskere enn sist. Stor var skuffelsen og sjokket da klokken stoppet på 22.57! Det gir et snitt på 4.17 på kilometeren. Var formen virkelig dårlig?...

Tour de Rondane toppet flott treningsleir

Så er den årlige "treningsleiren" på Sjusjøen unnagjort for i år også. Skjønt jeg skulle gjerne forlenget den med en uke til, så fin som den var!

Oppsummeringen må være at det var mye å glede seg over, på flere måter. Ikke at treningsmengden tar pusten fra så mange. Men leggen er i klar bedring, været var stort sett meget bra og når vi i tillegg fikk en svært variert meny, fra løping i striregn til en fantastisk sykkeltur på over 10 mil i strålende sommersol, så må jeg være superfornøyd. Jeg er utrolig takknemlig og priviligert som kan bruke kroppen og fjellet til trening og naturopplevelser i skjønn forening.

Ukens klare høydepunkt var vår lille ekspedisjon med:

Sykling fra Rondane retning Sjusjøen




Vi har jo egentlig vårt eldorado på Sjusjøen. Det er fem år siden vi kjøpte "Fjellro", og vi elsker dette stedet. Men faktisk har Hanne med familie enda et fjelleldorado. En liten og enkel fjellhytte midt i Rondane. Ikke hvor som helst heller, for tomten er virkelig en indrefilet i et av Norges aller fineste fjellområder! For hva skal man si når hytten ligger på andre siden av Årvillingen enn Rondane Høyfjellshotel, med panoramautsikt mot den spektakulære fjellkjeden Rondene, som kneiser som mektige og nesten kunstige kulisser i horisonten. Vel er det flott på Sjusjøen, men utsikten herfra kan ta pusten fra noen og enhver. Og gir deg en voldsom lyst til å løpe, komme deg ut, for bare å suge inn utsikt og frisk fjelluft.

Hanne suger inn inntrykkene på vår lille apetitt-vekker av en løpetur dagen før dagen.

Reservedeler ønskes kjøpt!

Noen som har savnet oppdateringer på SportsBloggen? Ikke det! Vel, her kommer litt uansett.

Etter de forrige innleggene fra flotte Fløyen Opp og Follotrimmen, har det skjedd en del, men stort sett med negativt fortegn, dessverre. Karosseriet har fått stygge riper i lakken og flere av delene i drivverket er moden for utskifting. Egentlig bør vel hele "doningen" snart overhales. Så reservedeler ønskes kjøpt!

Kort oppsummert, her er noe av det som er mer eller mindre defekt:

Leggskaden fra i fjor høst var leget. Jeg har jo løpt maraton og en rekke løp etterpå og erklærte meg for friskmeldt. Men i årets andre Follotrimmen fikk jeg på ny problemer. Det nappet i muskulaturen et par ganger og jeg valge for første gang i min "karriere" å bryte. Jeg pingset tilbake til mål via en snarvei og rakk i hvert fall å gjøre en innsats som fotograf for Sportsmanden.

Men Holmenkollstafetten noen dager senere gikk fløyten, selv om jeg også fikk med meg vårens vakreste eventyr bak kameraet i stedet!

Skaden var heldigvis ikke så alvorlig denne gangen, og et par uker senere var jeg i gang igjen. Neste løp i Follotrimmen gikk dog bare for halv maskin, eller litt mer, men maskineriet fikk luftet seg litt. 

Jeg tar en slags "flyger" i glede over å kunne løpe, dog med "slagside" og ikke for full maskin...
foto: Trond T. Hansen, Sportsmanden.no

Oppglødd og med nyvunnet optimisme gamlet jeg på å stille til start i 1814-løpet noen dager senere. 5 flate kontrollmålte kilometer på historisk grunn på Eidsvoll hadde fristet lenge og lå i terminlisten min. 1814-løpet i 2014. 200-års jubileum! Og 20-års jubileum og gjenfødelse av løpet. Jo, dette MÅTTE jeg ha med meg. Hanne skulle også løpe, og vi hadde jo invitert mødrene våre med også! Neida, ikke for å løpe, men til påfølgende kulturell sightseeing i Eidsvollsbygningen, som jeg faktisk aldri hadde besøkt før...


Hanne FØR: Andektig. 
Hanne ETTER: Hoppende glad etter pers på 22.18 på 5k.

Det var absolutt verdt et besøk. Og selve løpet gikk også bra! Monsen VANT til og med! Vel, det var ikke meg, men min navnebror Kristian. Men det var et høydepunkt, på alle måter, for meg også. Nå er riktignok listen lagt veldig lavt i år, grunnet alle delene som skrangler og knirker. Likevel, 19.10 etter negativ splitt var absolutt godkjent. Og det uten noen problemer med den berømte leggen min!

Gjennom parken foran Eidsvollsbygningen skulder ved skulder ved suveren klassevinner i M65 Bjørn Lauglo.
Fotografen sees nedenfor, sammen med Monsen (nei, ikke meg)

Legg til besvær og bilder til nytelse

Med unntak av ankelbruddet mitt i 1995, har jeg nå hatt den lengste sammenhengende skadeperioden i karrieren. Og akkurat når jeg trodde at jeg var blitt bra og friskmeldte meg selv, så kom det nye og uventede problemer. Men jeg ser lyset i tunnelen og prøver å holde humør og moral oppe...

Så dette blir bare en kort oppdatering av situasjonen, for de som måtte lure. Krydret med noen vakre og trøstende vinterbilder.

For etter å ha gjennomført hele fire rolige løpeøkter, så avbestilte jeg timen min hos fysioterapeuten forrige torsdag. Jeg var skadefri! (...trodde jeg!) Jeg hadde jo også sesongdebutert på langrennsski, både i klassisk og i skøyting, med et par turer til hytten på Sjusjøen. Livet begynte å smile til meg igjen. Herlig! Her er et lite knippe bilder som kan få en til å glemme alle problemer og bare nyte: 


Sjusjøen - det forgjettede land!
Lyset på Sjusjøen er helt spesielt. Disse skiene også, forresten...
Jeg har aldri sett så mange i "sentrum" av Sjusjøen som i romjulen. Men fint var det! 
Et par kilometer lenger nord, ved Kroksjøen og hytten, er vi midt i villmarken! 
Vilt, kald og vakkert på hytten "Fjellro" 
Litt mer idyllisk foran annekset neste morgen!...
...mens turgåere og langrennsløpere sklir forbi hytteveggen. 

Ut av "drømmeverdenen og tilbake i "virkeligheten:
Stor var derfor overraskelsen - og skuffelsen - da jeg morgenen etter min kansellerte massasjetime våknet med ordentlig vondt i leggen. Men ikke på selve skadestedet. Det var den samme leggen, men nå var det smerter mye lenger oppe. Jeg skjønte ingenting. Og neste dag ble det enda verre, hele leggen føltes øm og stram, etter hvert var jeg nummen helt ned i fotsålen.

Hva var dette for noe? Teorien er at jeg har vært for hardhendt med et massasjeapparat og i stedet for å myke opp musklene, har maltraktert de i litt for stor grad!.. Høres det fornuftig ut? Ikke helt... For jeg har massert leggene mine mange ganger opp gjennom årene, tidvis temmelig røft ved vonde muskelknuter, men aldri opplevd å massere på meg en skade. Jeg var i villrede. En teori om at det kunne være blodpropp i leggen ble til og med lansert. Huff!

Jeg valgte å gi leggen et par dager fri, helt uten trening. Og i skrivende stund kjennes den bedre ut enn på lenge. Så alle skremselsteorier kan forhåpentligvis legges bort, og joggskoene tas frem. For nå begynner tålmodigheten min snart å ta slutt. Nå vil jeg bare løpe, løpe og løpe. Langt og lenge. Fort og kort. Langt og fort!... Skjønt akkurat DET må jeg nok vente med enda en lang stund. For formen er neppe upåvirket av tre måneder på sidelinjen, selv om jeg har trent bra, særlig med spinning. Men lørdagens 80 minutter på ski på golfbanen var ikke veldig oppløftende. Ett skikkelig stakedrag, og vips - så jeg var helt gåen lenge etterpå!

Så spørsmålet nå er om jeg vil bli fit for fight søndag 23.mars. Da går nemlig Roma Marathon av stabelen. Det neste spørsmålet er i hvilken tilstand jeg vil være. Kanskje blir det en ny sightseeing-løpetur med kamera, som jeg gjorde i Paris Marathon i fjor. Men det var en fin opplevelse, tross alt, og vil i tilfelle være en gedigen opptur. For det viktigste nå er å blir skadefri og igjen kunne nyte løpingens og treningens gleder fullt ut. Toppformen får komme senere.

Den nye Sjusjøen-vesten skal bli mye brukt i vinter!
Nå gleder jeg meg bare til en vinter med fine langrennsturer - og endelig litt løping.




Spinnvill spinning og vakker adventstid

I skrivende stund er det nå 58 dager siden den "famøse" Hytteplanmila. Og like lenge siden forrige gang jeg løp! I ukene og månedene etterpå har jeg nemlig bare forsøkt å løpe to ganger. Den første løpeturen varte i hele 2,3 km! Den neste i drøye 6 km... Begge turene fikk en brå slutt med oppslått leggskade.

Dermed har jeg satt en ny solid rekord, med min lengste sammenhengende tid uten løping siden jeg startet min løpekarriere tilbake i 1990. Sukk. Likevel går jeg ikke rundt og depper. Jeg er faktisk ved ganske godt mot, og formen er ikke så verst, den heller.


Fra maratonspinning i november på Stamina, med Hanne og Silje som inspirerende instruktører i en fullsatt sal. Follotrimmens "grand old lady" Berit Kristiansen (i midten på bildet oppe til høyre) var en av maratonsyklistene. Sprekt!  (Foto: Stamina HOT)




Redningen har vært spinning! Jeg begynner å bli ganske god på det nå. Spinning foregår som kjent inne, stillesittende på en sykkel, og heldigvis har jeg kunnet gjøre denne treningsformen med tilnærmet full innsats hele tiden. Dermed har jeg fått mine ukentlige doser med relativt høy puls og påfyll av endorfiner. 


Jeg har fått avreagert og svettet ut. Jeg har syklet maraton og tirsdag kom jeg også "i mål" på Stamina sin virtuelle Tour Trondheim - Oslo på 54 imaginære mil. Touren startet 11.november og etter 29 dager var jeg kommet frem til Oslo ut fra et poengsystem der 45 minutters spinning utgjør 2 mil, 60 minutter gir 3 mil, 75 minutter og 90 minutter gir 4 mil... Kanskje ikke en veldig imponerende prestasjon, men jeg kom faktisk "på pallen" som nummer tre i denne prestisjefylte konkurransen!

Kjekt å ha noen oppmuntringer og små gleder i en lang og frustrerende skadeperiode.
I mål Trondheim - Oslo!! 








Treningen varieres ellers etter beste evne med litt styrke, med særlig fokus på kjernemuskulatur og balanse i slynger og andre hjelpemidler, i tillegg til mer tradisjonell styrketrening i apparater og konkrete øvelser for leggen. Og så har jeg for første gang forsøkt meg på en ordentlig treningsøkt på ellipsemaskin.
Med vekslende hell.

For etter å ha innhentet gode råd om treningsformen i forkant, skred jeg optimistisk til verket. Og etter en hard økt på 80 minutter var jeg godt fornøyd med både treningsutbytte og med meg selv, til en forandring. Men neste dag fikk jeg likevel "passet mitt påskrevet" da jeg lettere stolt omtalte økten på facebook. For den "harde" økten min med det som jeg trodde var høy frekvens, ble nærmest latterliggjort og beskrevet som puslete. :-)

Og det verste av alt: Jeg ble likevel så stiv og støl i leggene som jeg knapt har vært noengang før! En hel uke brukte jeg på å "bli bra igjen" etter pusletreningen som jeg trodde var hard. Vel, kanksje den var litt hard likevel, den må vel ha vært det, for ellers ville jeg vel ikke blitt så støl i muskulaturen etterpå? Tja, hvem vet, kanskje var det teknikken som var grunnleggende feil. Uansett, fysioterapeut Heidi Sandstø på Atlet Fysio, selv en av Norges beste terrengsyklister, brukte vel så mye tid på den vonde venstreleggen min som på den skadede høyreleggen dagen etterpå...  Snakk om pingle!... Jeg altså.. Så jeg har ikke turt å prøve meg på ellipsemaskin siden, det ble med den ene treningen.


Atlet Fysio på Kolbotn er spesialister på idrettsskader.


Selve skaden sitter i overgangen mellom muskel og akillesscenen, dypt inne i leggen, litt på yttersiden. Jeg har fått både massasje og nåler som er stukket inn i de vonde partiene. Det er ikke for pingler! Og med fortsatt løpeforbud, har jeg forholdt meg til den noe enklere spinningen. For også langrenn, med freske leggfraspark, har jeg fått beskjed om å vente med.

Advent er riktignok ventetid. Men jeg håper ventetiden nå snart er over! Og da tenker jeg ikke på julaften...


Selv om julenissen kom litt på forskudd i år, med en pakke fra Tufte i posten. Veldig mykt og behagelig tøy å ha på seg! Tusen takk! Tester boxer, sokker og t-skjorte om dagen og kommer med en liten vurdering etter hvert.



Jeg har også fått 2XU som støttespiller! Utrolig bra!
I motsetning til Tufte Wear, kjenner jeg jo litt til de produktene fra før. Det er kompresjonstøy av beste kvalitet som sitter veldig godt på kroppen. Men jeg gleder meg skikkelig til å ta flere av dem i bruk!

Mer om dette senere.







Vakker førjulstid


Med noen bilder fra en utrolig flott adventskveld fra mine nærområder, ønsker jeg alle lesere av SportsBloggen en vakker, fin og frisk førjulstid! Ta vare på de fine stundene - og ta vare på hverandre!