Oppsummering av året 2017 - variert, flott og skadefritt - men mye "stang ut"!

Trenings- og konkurranseåret 2017 startet som seg hør og bør med vinteren; og dette året ble det faktisk to langrennskonkurranser på meg;

Først Furusjøen rundt - som har gitt seg selv slagordet "Eventyret i Rondane"- Og selv om det egentlig er på Kvamsfjellet - med utsikt til den spektakulære fjellrekken i Rondane - så var dette virkelig en eventyrlig opplevelse. Som jeg skrev i reportasjen på Sportsmanden:

Furusjøen rundt forsvarte tilnavnet "eventyret i Rondane"

Glad mann som har fullført 45 km i Furusjøen rundt på 3.04.41. 

Rent sportslig sett var vel ikke min innsats eventyrlig, men jeg var bra fornøyd etter å ha jobbet meg gjennom de 45 kilometerne på 3.04.41 - inkludert et par lange, seige bakker og en skikkelig tryning - til 29.plass i klassen. Det var uansett en kjempeflott helg på Rondablikk.

Jeg hadde jo håpet at innsatsen min skulle belønnes med en bedre seeding i Birken også, men den gang ei.

Da var det bare å legge seg i trening i Birkebeinerløypen, med flere "sparringspartner" i vinterferien:

Mor i Birkebeinerløypen tl Midtfjellet i en alder av nesten 84 år.

Alder er (nesten) ingen hindring, man bare gir seg litt bedre tid. 

Denne gjengen, med brødrene Petter og Mårten Soleng Skinstad i spissen, var det lit vanskeligere å holde tritt med. Men fellesturen på drøye 30 km i regi av Team Sportsmanden og i samarbeid med Team Sport1 Skinstad var både hyggelig og flott - og for min del passe hard. 

Så da den 79. utgaven av Birkebeinerrennet endelig gikk av stabelen var jeg seedet i pulje 11, etter fjorårets ferd i FredagsBirken. Men i motsetning til flere år tidligere, så var det den ordentlige Birken som denne gangen ble begunstiget med flotte forhold. For etter vanvittig vind i FredagsBirken, var det fantastiske forhold som møtte både Hanne - som debuterte i Birken - og meg "dagen derpå"!

2017 var året da Birken spanderte Birkebeinertrippelen på oss!

Det eneste aberet måtte være at alle piggerne - de stadig flere som har glemt hva langrenn egentlig er og tror at langrenn er en ren stakekonkurranse - hadde pigget opp "sporene" til stavene i så stor grad at det merkes, og ødelagt det som kunne vært panserspor i de bratteste kneikene, der selv stakerne måtte ut i fiskebein. Joda, tiden er kanskje moden for å innføre en tredje stilart i langrenn?...

Men jeg kom meg da over fjellet, og det var en fantastisk tur, selv om jeg igjen kom for sent til start siden vi misset bussen fra Sjusjøen på tross av at vi stod opp midt på natten etter bare et par timers søvn - så jeg la i vei like etter resten av feltet - og måtte i tillegg stoppe i noen av de første bakkene etter bare et par kilometer med heteslag for å ta av meg biffen. I samme momentet ødela jeg festet for brystreimen på sekken, og dermed måtte jeg klare meg uten reimen de neste 53 kilometerne... Det gikk tungt - og det var varmt - men med gode votter slapp jeg i hvert fall å bekymre meg for iskalde fingre som ødela løpet sist gang jeg gikk den ordentlige Birken... Da måtte jeg skifte til votter og slå floke i flere minutter på Kvarstad, før ferden fortsatte mot Lillehammer.

Men også denne gangen gikk det bedre utover i løpet. Jeg er en skikkelig "slow starter". Men mitt ørlille håp om en tid ned mot 4 timer og merket var jeg selvsagt sjanseløs på, selv om gjennomføringen var meget bra og jeg formelig øste på med det jeg hadde av krefter fra Sjusjøen og til mål på Birkebeineren skistadion på Lillehammer. Det var en fantastisk følelse å stake(!!) seg i mål i strålende sol på 4.23.01 etter en "tur" som altså ble bedre og bedre underveis, etter en trøblete start.

Mer fra Birkebeinerrennet her: Fantastisk vær og stemning i Birken

YES, I DID IT! Hanne er superhappy etter å ha gått Birkebeinerrennet for første gang.

STOLT: I mål! 

Ski - løp - sykling - I år skal Trippelen tas!

Etter Birken og påskeferie var det å rette fokus mot løpssesongen. I år hadde jeg en plan om å løpe noen raske 5 kilometere på våren for å få litt fart i kroppen, og så gradvis løpe litt lengre distanser utover is sesongen. Først på programmet stod tre sjanser til å naile målet om sub 19 minutter på 5km.

Æresrunden utenfor Hønefoss i april var første matchball, der jeg håpet å matche Fredriksstadløpets 18.45 i fjorårets sesongdebut.

Men den gang ei! Jeg jobbet med meg selv som en galeislave og synes at det gikk fort, i hvert fall på de første to kilometerne, men deretter ble det ble tungt og tyngre og jeg var skuffet som til slutt måtte i kjelleren for ikke å måtte over 20 minutter!! Det ble 19.49, og jeg unngikk i hvert fall den totale fiasko.

Æresrunden utenfor Hønefoss startet bra, men ble blytung etter hvert. Høydepunktet var den fine nedjogging-sightseeingsløpeturen som Robert Hansen (fotograf her) tok meg med på etterpå. Og sønnen Teodor imponerte  mest av alle i selve løpet med 18.04 og 6.plass totalt, bare 10 år gammel!! Robert fikk 17.09, mens Eirik Norstrøm (t.h.) var enda et knepp hvassere med 16.49 og 3.plass i sitt comeback etter skadeperiode. 

Mer her: Æresrunden tilbake med suksess

Deretter fulgte Stomperudkarusellens raske 5km i "Bingenrunden", en løype jeg flere gode minner fra, men der jeg skuffet meg selv i fjor med å løpe nesten halvminuttet saktere enn i Fredrikstad uken før. Det ble marginal fremgang fra Æresrunden, men solid tilbakegang fra fjoråret, etter å ha karret meg inn på 19.44,4 - til 2.plass i klassen, totalt utslitt.

Moro at Ivar Ryttervold stilte til start. De unge er yngst og jeg var selvsagt sjanseløs 
på å matche Ivars 17.52, men med 19.44 var det i hvert fall noen sekunders 
fremgang fra sist. Men de sekundene kostet! 

Det begynte å gå opp for meg at jeg var blitt ett år eldre og at det nå skulle bli særdeles vanskelig å nå målene mine for sesongen; å se 18-tallet på 5km og 39-tallet på 10km....

Neste løp var vakre Bergen City Marathon i hjembyen. Som i fjor var det halvmaraton som stod på programmet mitt og skuldrene var senket. Her skulle det like mye nytes som ytes.... Joda, det ble en fin miks, og selv om det igjen gikk noen minutter saktere enn sist, ble det 10.plass av 140 i klassen på 1.35.50 etter en bra gjennomføring. Ved mellomtiden etter 5,6km lå jeg på 17.plass og på de siste 2 km var jeg 4.raskest  med 4.03-fart. Det er litt sånn jeg like å avslutte, med litt futt igjen i skrotten.

En nydelig dag var det i hvert fall: Vårens vakreste i Bergen City Marathon

"Team Monsen" - med storebror Ørjan og yngste nevø Andreas, som debuterte i løpssammenheng. 

Bra fornøyd med løpet - og i hvert fall med gjennomføringen -
med en sterk avslutning etter noe beskjeden start.

Beviset for mitt tredje halvmaraton i BCM
- et par minutter langsommere for hvert år....

Apropos vårens vakreste - eventyret er fortsatt Holmenkollstafetten - og dette har fått ny sannhet etter Team Sportsmandens inntreden. Og fjorårets superdebut ble faktisk overgått i år! Blandingslaget vårt med 4 damer og 11 menn, med et aldersspenn fra 20 til 59 år, klarte en oppsiktsvekkende 11.plass i den desidert største klassen med hele 1.428 til start! Det vil si at det kun er under 0,8 % av lagene som slo oss!

Selv hadde jeg vraket meg til fordel for LAGET, men da Ivar Ryttervold måtte kaste inn håndkleet dagen før, steppet jeg inn på den småvanskelige 2.etappen med Norabakken som krevende utfordring. Men jeg kjente etappen etter mange opptredener tidligere og var tålelig fornøyd med 3.56 på de 1070 meterne mine - og SUPERFORNØYD med laginnsatsen!!

Klar for Holmenkollstafetten! Skjønt bildet er tatt etter min etappe.
Bra fornøyd med å fortsatt holde meg under 4 min. på de 1100 meterne som inkluderer den tøffe Norabakken. 

Her er (nesten) alt om den imponerende innsatsen til Team Sportsmanden - etappe for etappe. Skikkelig stolt av denne gjengen!!

FØR: En herlig gjeng og TOPP STEMNING før start, der hele laget samlet ved St.Hanshaugen. Foran fra venstre og i etapperekkefølge: Espen Kristiansen, Frode Monsen, Marte Sofie Buraas, Lasse Sørlund, Henning Mortensen, Thomas Gifstad, Roger Thompson. Bak fra venstre: Marthe Katrine Myhre, Jan Billy Aas, Gry Pladsen, Runar Sannerud, Ruby Semb, Andreas Benoni, Steffan Aasli og Asle Benoni.

ETTER: IKKE MINDRE STEMNING ETTERPÅ - med lagpremien på Bislett!

Neste på konkurranseprogrammet var et sjeldent motbakkeløp - Grefsenkollen Opp - som attpåtil for første gang hadde Norgescup-status i sitt jubileumsløp - nummer 10 i rekken. En hyggelig dag, der vi traff hyggelige folk, og jeg kom hjem med en hyggelig 3.plass i klassen min også.

Mer om klatringen til Grefsenkollen her.

Puuh.... motbakkeløp er tøffe saker!

Med min gode venn og (litt for tøffe) konkurrent Tore Bjerkrheim.
Det ble 3.plasser i klassen på oss begge, men Tore var godt foran meg i mål. 

Måneden ble avsluttet med Fornebuløpet og Hamarløpet. På Fornebu var det fullt kjør og mitt tredje desperate forsøk på å komme under 19 minutter på 5km. Etter sterk åpning var jeg sikker på å klare det, men en skuffende siste km på 4.11 var for tilnærmet sprekk å regne. Dermed ble det 19.11 som sluttid, både skuffet og fornøyd etterpå - det var tross alt halvminuttet bedre enn sist.

Hamarløpet i full sommer var en varm og fin opplevelse. En utrolig løype langs Mjøsstranda. Jeg var sjanseløs på 40 minutter i varmen, men i ettertid var dette kanskje årets beste 10km, og særlig avslutningen med 3.40 på siste kilometer luktet det svidd av. Det gjorde det for øvrig av varmen også, men nå var det i hvert fall sommer!

Tropisk i vakre Hamarløpet var overskriften på Sportsmanden dagen derpå.

Hanne og jeg flankerer Marthe Katrine Myhre, som med sine 37.42 sørget for at
Team Sportsmanden var representert på pallen med 2.plass.
Og Hanne ble toer i klassen sin på 49.27

Harald dukket opp på dagstur fra hytten på Sjusjøen og
klinket til i kjent stil med 38.27 og best av 33 i klasse M50. 

DUELL 1: Tim vant duellen mot meg med sine 40.24
- men jeg var nærmere enn jeg har vært på lenge... 

DUELL 2: I den vennskapelig duellen mot Kondis-kompis Rolf Bakken
 var det denne gangen jeg som trakk det lengste strået med 41.44, 
mot Rolfs 43.02 - til 3. og 4.plass i klassen. 

Så kunne man endelig puste ut og posere litt på Skibladner-bryggen,
før nedjogg-sightseeing tilbake langs strandpromenade og kirkeruiner.
Fint på Hamar! 

Midt i juni er Birkebeinerløpet blitt tradisjon, men dette ble tidenes mest krevende Birkebeinerløp. Selv brukte jeg vel 9 minutter lager tid enn sist gang... og måtte skjerpe meg på slutten for å berge det forgjettede merket.

OPPLADNING PÅ HYTTEN: Vi har selskap av Harald og Hanne
- og Dag og Monika - kvelden før dagen. 

Smiler tappert etter dårlig løp...

"Fiaskoparet" kalte jeg oss etterpå, siden både Hanne 
og jeg løp 8-9 minutter dårligere enn i fjor...
Men vi tok det ikke så tungt....

... for etterpå vanket uansett tradisjonsrik og hyggelig BANKETT
med Morten og Inger Johanne, som kom helt fra Haugesund.

Måneden ble avsluttet med den fine løpsfesten i Nordmarka Halvmaraton - som heretter vil hete Krokskogen Halvmaraton. Tøft og flott som vanlig, og bra gjennomført til 1.37.32 og 3.plass i klasse M55-59 år.

... og fase 2... begge snappet opp av Tommy Støa

Siste forberedelser, fase 1

Ovr til løpet! Hardt som vanlig - men flott! 

Det ser ut som jeg koser meg her, men bildet lyver nok litt...

Midtsommers i juli var det igjen Etape Bornholm som stod i fokus. Team Sportsmanden stilte som tittelforsvarere i lagkonkurransen etter vår sensasjonelle seier i 2016 - men jeg regnet med at det var en engangsforeteelse. Men dengang ei! I år stille vi med 2 lag - og begge kjempet om pallplassene sammenlagt. Førstelaget vant og forsvarte faktisk seieren, mens andrelaget kjempet seg til tredjeplass! To lag på pallen altså - etter en fantastisk uke og fabelaktig innsats på den vakre danske ferieøyen med konkurranser fem dager etter hverandre.

Team Sportsmandens to lag samlet på ett brett før første løp i Hasle.

Fint på nedjoggen i Hasle etter 1.løp

STORT: En overlykkelig teamleder løper i mål på Rønne stadion etter femte og siste løp.
To fingre for to seire i lagkonkurransen - og for to lag pa pallen!! 

SHOW PÅ PODIET: Champis´en er sprettet! 

Roger vil også ha!

STOLT ØYEBLIKK! Glad lagleder med Lasse, Tore, Ruben, Kjetil Andre og Roger - og brede smil! 

Både champagnen og medaljen smakte godt!

Livets glade gutter! Et par supre New Balance sko til hver ble det også i premie! 

Vel hjemme igjen i august var det annet enn løping som stod i fokus. Først skulle jeg delta på min tredje strake Oslo Triatlon, men det ble DNF da jeg ikke følte meg bra på raceday. Kjedelig, og det gikk en liten fanden i meg et par dager senere, da jeg dro opp til Sognsvann og rigget meg til - og kjørte min egen solokonkurranse på identisk distanse - med en tid som var et par minutter bedre enn fjorårets offisielle konkurranse! "Æren" var gjenopprettet - i hvert fall overfor meg selv....

Et par uker senere skulle Birkebeinerrittet sikre Birkebeinertrippelen for andre gang - og for første gang siden år 2000. Etter et fantastisk vær i Birkebeinerrennet og ditt dårlige forhold under løpet, var vi spente i dagene før et sjeldent sykkelritt. Ja, det er faktisk bare mitt andre sykkelløp. Men igjen var vi utrolig heldige! Rune Høydahl, som har syklet nesten samtlige av de 25 rittene, hadde aldri opplevd flottere vær og bedre forhold over fjellet enn det vi fikk oppleve. Når jeg i tillegg klarte begge mine to tilleggsutfordringer - nemlig å klare å holde meg på sykkelsetet og faktisk sykle ned brattbakken før Djuposet og ikke minst ned den beryktede Ballettbakken - den siste gikk bra med et nødskrik - så får det ikke hjelpe at jeg syklet omlag 17 minutter saktere enn jeg gjorde for 17 år siden. Og merket var jeg totalt sjanseløs på. Men hvilken tur vi hadde over fjellet. Helt fantastisk!

Se det 25.Birkebeinerrittet "fra innsiden" på Sportsmandens reise både i og utenfor løypen her.

GUTTA PÅ TUR! Med Ingulf på vei til Rena. 

JADDA! Jeg kom meg helskinnet til mål!

BEVISET! Min andre Birkebeinertrippel i boks. 
Den forrige var helt tilbake i år 2000. 

September er kanskje den aller beste løpsmåneden med en rekke konkurranser å velge i. For min del ble det færre deltakelser enn vanlig, men i Drammensmaraton var målet å kjempe meg under 1.30 på halvmaraton. Det skulle vise seg å bli akkurat litt for tøft, i en sesong som dermed tidsmessig ble mye stang ut. Vel vel, jeg glemmer at jeg ikke blir yngre med årene. Så både for meg og arrangøren var det en flott løpstest, med en liten bismak. Men after-run hos Kjersti og Svein med panoramautsikt over elvebyen veide opp for alt slitet, og mere til.

SPREK GJENG FØR START: Jon Ilseng fra Bøler med Team Sportsmanden-banden Christoffer Ladstein, Ronny Losoa, Henning Mortensen, Gaute Løge Pedersen og Harald Ringen. 

Tilbake i "perseløypen" fra 2001, men jeg klarte ikke å kjempe meg under 1.30
som var målet, til tross for intens kjemping og heiing her av fotograf Hytjanstorp... 

1.30.38 og 3.plass i klassen var bra, tross alt!

Fjorten dager senere stod Oslo Maraton på programmet. Jeg skulle egentlig bare ha en lang dag som pressefotograf og journalist, men dagen før ble jeg trukket ut som vinner av start på halvmaratondistansen av Ronhill Norge! Da måtte jeg jo bare pent stille opp. Så litt sliten og litt næringstom etter mange timer på jobb allerede, fant jeg min plass nesten helt fremme i feltet. Det var bare det at det var i nest siste pulje... Så det ble mye sikksakk-løping underveis, og egentlig en ganske behagelig treningstur der jeg fikk med meg mye av folkelivet - men med såpass trøkk etter hvert at jeg klarte 1.35.33.

En flott løpsfest og en lang og innholdsrik dag med strålende vær - igjen!

Blid japansk maratonløper, som vant
Oslo Maraton i suveren stil og har
verdensrekord i antall løp under 2.20.

Blid norsk (halv)maratonløper, som ikke har
rekord i noe som helst, med mulig unntak
for antall fotos og løping på samme dag

I månedsskiftet september - oktober gikk turen til Skåbu i år som i fjor - mens enne gangen var det debut for "Sportsmanden Sportsreiser" som arrangerte "pakketur" til den vakre fjellbygda med det enda vakrere fjellmaratonløpet. Denne gang stod også helmaraton på programmet, og jeg måtte selvsagt få med meg tidenes første Skåbu Fjellmaraton.  Det ble en kjempeopplevelse og en super helg på flere måter - og et utrolig vakkert løp i høstfjellet ved inngangsporten til Jorunheimen.

Mer om det her: Tøft, variert og vakkert i Skåbu Fjellmaraton

Og debuten som "reisearrangør" falt også i smak - både for egen del og for deltakerne, tror jeg i hvert fall. En oppsummering av den opplevelsesrike løpshelgen i Skåbu kan du lese her.

Delikate rom og hyggelig vertskap ventet i Skåbu

Og ikke minst en magisk natur i tidenes første Skåbu Maraton over 42,2 km. 

Vakre høstfarger i Nord Europas høyestliggende grend. 

Startnummer 22 er kommet vel i mål på like under 4 timer....

 ... etter knallhard kjemping i den beinharde avslutningen
som er som et tøft motbakkeløp å regne de siste 3 km,
med stigning på nesten 10 %!

Primus motor Tom Erik stod for det meste -
men løp  halvmaraton selv også.
Uten han hadde det ikke blitt sportsreise
i Sportsmanden-regi heller. 

Og jaggu vanket det ikke premie
og en tur på pallens øverste  trinn også
før bankett og middag ventet 

Da nærmet det seg sesongslutt, men først kom en av høstens klassikere, Hytteplanmila - og min siste sjanse til å karre meg under 40 minutter på milen. Men igjen ble det "stang ut" og 40.21 etter beinhard kamp og et blodslit - men det var en svært god trøst at Team Sportsmanden stilte med hele 27 deltakere, der en tredel - hele 9 mann - satte pers!!!

Så da så!

7 av Team Sportsmandens 27 deltakere! Til venstre for meg står Mads, Runar, Christoffer, Jørgen, Tom Erik og Karsten - som perset med nesten 7 minutter!! 

Jobbe, jobbe, jobbe! Snart i mål....

Tommel opp totalt sett for en flott dag!
Og jakken varmer godt. 

Dermed var sesongen egentlig over for min del. For første gang i min lange "karriere" klarte jeg hverken å løpe under 40 minutter på milen eller under 1.30 på halvmaraton. Litt skuffet over det, men jeg er ikke fullt så opptatt av tider som "i gamle dager" - bare nesten...

Og siden Sportsmanden fylte 5 år 12.desember tenkte jeg at det var en god ide å arrangere et eget løp; Sportsmandens jubileums 5-er. Og selv om løpet var lite og ikke inne på terminlistene, skulle det gjøres ordentlig, med kontrollmålt løype og tidtakerbrikker og ordentlig tidtaking, med god hjelp av RaceTracker.

Selve løpet i Ski må også sies å være vellykket og flere perset sogar i den raske løypen, mens jeg selv selvsagt var opptatt av å arrangere, sørge for etteranmelding og tidtaking, sende i vei løperne, ta bilder, ta imot løperne ved mål, sørge for drikke og dele ut premier etc. Heldigvis fikk jeg super og uvurderlig hjelp av et par medlemmer som ikke løp selv. Og det var moro å få erfaring fra enda et område. I tillegg startet vi noe nytt; en "virtuell" konkurranse der alle kunne løpe sin egen 5km der de bor, mot loggføring og dokumentering via egen gps på klokke eller telefon. I den konkurransen gikk jeg selvsagt foran med et godt eksempel og fikk løpt selv også. Og endelig hadde jeg sekundene på min side, da jeg kunne klokke meg inn på 19:58 på min egen 5km.

Moro å arrangere eget løp! Her er det de beste damene som får sine premier; Sigrun Gjølberg vant på god pers på 17.56, foran skiløperen og statsmeteorologen Eldbjørg Moxnes og Janicke Bråthe.  

Så var det guttas tur, der Ulrik Lolland også knallet til med pers på sterke 15.14 - Norges 14.beste tid i fjor - med Dag Einar Bøthun på andreplass. Premievinnerne ble alle lykkelige eiere av en Sportsmanden-buff! 

Vel blåst? Og en ny erfaring rikere.

Da var konkurransesesongen over, men den fine og tøffe juletradisjonen 7-kirkersrunden gjenstod, som denne gang var flyttet frem en dag til Lille julaften. Men runden var like lang, like seig, like tøff og like hyggelig som alltid, skjønt vær og forhold var upåklagelig og Jann sin marsipan smakte minst like godt som før på den kuperte og harde 32 kilometers runden som har blitt en av sesongens hardere treningsturer.

Julenissen i Jann Post sin skikkelse deler ut julemarsipan ved Svartskog.

Og det lille følget får nye krefter på den tøffe ferden.

Og snipp, snapp snute - så var løpsåret 2017 ute.
Janicke og Nils holdt meg med selskap i baktroppen.
Og til sommeren blir det ny tur med Nils Hjelle
- da skal han feire sin 50 års dag med sitt maraton nummer 200!!
Det blir stas! 

Og dermed var året 2017 snart omme. Et fint år der jeg har holdt meg helt frisk og skadefri, men der jeg har erfart at tidene tikker litt for fort. Feil vei....

Men som vi sier i Bergen: E det så nøye då?