Hytteplanmila - historikk og kort tilbakeblikk

Lørdag 20.oktober løper jeg Hytteplanmila for 9.gang. 

Her er aller resultatene mine fra de åtte tidligere startene i en av Norges raskeste - og hyggeligste - 10 km:

2008: 37.57
2010: 37.33
2011: 38.15 (etter duell med Kondis-presidenten) 
2012: 38.58
2013: 1.09.00 (etter å ha hinket de siste 5 kilometerne...)  
2014: 38.53
2015: 38.30
2017: 40.21
2018: ? 

MIN RASKESTE:
Hytteplanmila i 2010 gikk unna på 37.33. Her som tredjemann i rekken i gul OI-trøye. 

MIN TREGESTE - OG MEST SPRETNE!
Hytteplanmila 2013 var egentlig over etter 5km. Etter en knallgod åpning var det plutselig slutt for den høyre leggen... Men i stedet for å fryse og vente på transport tilbake til start, bestemte jeg etter noen minutter "på sidelinjen" å halte og hinke til mål. Jeg ble faktisk ikke sist i klassen heller...  

NOSTALGI: 
Narumbollene har vært ett av varemerkene for Hytteplanmila., så det er med sorg jeg  ser at den over 100 år gamle bedriften er gått konkurs. Ingen Narumboller i år, men andre boller... Her etter løpet i 2015, sist gang jeg virkelig var fornøyd etter å ha løpt en 10km. 

Sjekk gjennomgang av Hytteplanmila km for km her.

Oppsummering av året 2017 - variert, flott og skadefritt - men mye "stang ut"!

Trenings- og konkurranseåret 2017 startet som seg hør og bør med vinteren; og dette året ble det faktisk to langrennskonkurranser på meg;

Først Furusjøen rundt - som har gitt seg selv slagordet "Eventyret i Rondane"- Og selv om det egentlig er på Kvamsfjellet - med utsikt til den spektakulære fjellrekken i Rondane - så var dette virkelig en eventyrlig opplevelse. Som jeg skrev i reportasjen på Sportsmanden:

Furusjøen rundt forsvarte tilnavnet "eventyret i Rondane"

Glad mann som har fullført 45 km i Furusjøen rundt på 3.04.41. 

Tilbakeblikk og oppsummering av året 2016

Året 2015 ble avsluttet med et fint ChampagneUltra på selveste Nyttårsaften - og aften ble det, der arrangørens Olav Engen ga spesialtillatelse til Hanne og meg om senstart... da vi ikke fant veien fra Sjusjøen til skogsveiene rundt Sessvollmoen.

Som takk for hjelpen måtte stakkars Olav vente på to etternølere med hodelykt som de siste i mål også. Men for oss ble det en flott opplevelsen, Hanne fullførte sitt aller første ultraløp, Mira var til og med med på sisterunden, og nevnes må og at Nils Hjelle ble nummer to, kun slått av "verdensstjernen" Sondre Amdahl. Men jeg lurer litt på om forsinkelsene som vi forårsaket var den direkte foranledning til at ChampagneUltra aldri mer ble det samme. Året etterpå var det flyttet til før jul og deretter var det borte vekk. Men det var gøy så lenge det varte!

FredagsBirken var det neste på programmet. Team Sportsmanden - som så dagens lys høsten i forveien, stilte med fire deltakere, og FredagsBirken ble et hyggelig bekjentskap. Lave skuldre, færre folk, men like fine (eller bedre) spor og akkurat samme turen over fjellet fra Rena til Lillehammer.

Klar til start på Tingstadjordet med Arvid Mathiesen.