Rekordtidlig sesongstart

Det ble rekordtidlig start på skisesongen i år, faktisk før åpningsrennet for eliten på Beitostølen. De første 10 milene er nemlig allerede tilbakelagt, etter tre flotte dager på Sjusjøen! Toppers!

Planen var å ta noen rolige uker etter Frankfurt Marathon. Såkalt sesongpause. Men for det første er det et visst "press" om å løpe Vintermaraton på Jessheim - i hvert fall tradisjonen tro om den halve distansen - og dernest kunne jeg ikke motstå fristelsen da Harald inviterte til mini-treningsleir på Sjusjøen.

Dermed bar det i stedet ned i smøreboden (les: garasjen) for å preppe ski. Vi innvilget oss nemlig en  "midtukehelg" og dro forventniningsfulle oppover onsdag morgen, kun oss to og Mira.

Vi skulle ikke angre på det! For makan til fine skiforhold så tidlig på sesongen skal man lete lenge etter. Og akkurat da vi spente på oss skiene, tittet jammen solen frem også! Med et fint lag av puddersnø og sjeldent vindstille, ble det en herlig sesongdebut, der vi la i vei til Nordseter, Midtfjellet og tilbake til hytten til Harald like ved lysløypen, rett før mørket senket seg over fjellheimen. Allerede onsdag 7. november hadde vi altså loggført årets første rolige skitur, nesten 3 mil på drøye 3 timer, med fokus på teknikk og skiglede. Vi er jammen heldige! Rakfisken om kvelden smakte ekstra godt!

Torsdag morgen somlet vi fælt med kaffe og prat, det hører liksom med, men heldigvis tok vi for sikkerhets skyld med hodelykten, da vi endelig la i vei kl 12.38. Den skulle vise seg gull verdt, for Harald... For etter en flott runde rundt Sjusjøvannet i retning Moste, med lett husking i seige motbakker mot Midtfjellet, videre over Gjestbodsåsen, med staking i hjemmekjære trakter ved Kuåsen og Elgåsen, over til småkupert terreng til Reinsvann, så ville Harald absolutt gå en bitteliten ekstrasløyfe på 18 km tur/retur Pellestova! Hmmm, det begynte å bli mørkt og jeg var allerede litt for sliten. Jeg hadde ikke lyst å gå i kjelleren allerede på årets andre skitur, så jeg lusket litt slukøret hjem etter stusselige 38 km, mens husverten bikket 55, lengre enn Birken, da han ankom i bekmørket litt senere...

Harald i sitt ess, klar for vinter'n!!

Vakker sesongåpning i solnedgang og kjempeføre på Sjusjøen!

Fredag var siste dag og vi var litt tidligere ute i sporet. Som for de andre dagene, var det blå spesial som gjaldt, eller VR40-45. Deilig føre, helt problemfritt og nærmest silkeføre alle dagene. Litt surere i vinddraget på fredagen riktignok, der vi la i vei til Hornsjø. Naturlig nok var det bare noen løyper som var kjørt opp så tidlig på sesongen, så vi gikk litt i de samme sporene. Men akkurat det brydde vi oss ikke om. Vi følte oss uansett utrolig priviligerte!

På akkurat denne benken, med Nevelvann og Nevelfjell som vakkert bakgrunnsteppe, satt jeg for snaue 2 måneder siden og pustet ut og kledde av meg under UltraBirken. Akkurat det var ikke like fristende å gjøre denne gangen. Men like flott var det! 

Ved vending utenfor høyfjellshotellet søkte vi ly bak en vegg og inntok dagens niste, en bolle. Det blåste nå såpass at en elskverdig dansk vertinne kom ut og inviterte oss inn så vi kunne varme oss, selv om vi ikke skulle kjøpe noe. Det kaller jeg god service. Vi takket pent, men valgte å ha det til gode, og satte i stedet nesen hjemover før vi ble for kalde. For mens vi til nå bare hadde hatt silkeføre og kosevær, ble det tiltagende friskere da fokksnøen etter hvert pisket oss stadig hissigere i ansiktet på returen. Jeg misunte Harald vindskjermen, særlig i brattbakkene ned til Nordseter, der jeg ikke så noen verdens ting. Så en vindskjerm ønsker jeg meg til jul i år! Og vi var heldige. For mens vi klarerte hytten og pakket bilen, ble været bare verre, og dagen etterpå regnet det på Sjusjøen....

Det ble nye 38 km, og dermed er 104 km allerede tilbakelagt i skisesongen 2012-13. Aldri har jeg sesongåpnet SÅ tidlig, tror jeg. Og aldri har jeg vel heller passert 100 km i sesongåpningen?...

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Fornøyd etter en flott sesongåpning utenfor basen vår, hytten Fjellsno til familien Ringen, sentralt  på Sjusjøen, bare et langt steinkast fra langrennsarenaen og lysløypen. 

Verten Harald var ikke mindre fornøyd etter å ha tilbakelagt hele 120 km på de tre turene våre og gleder seg stort til resten av vinteren han også. Kanskje grunnlaget er i ferd med å legges for et nytt superløp i Birken for Harald, som har pers på 2.58. Og kanskje det blir come-back for meg også, hvis jeg får orden på utfordringene med kalde fingre og motivasjonen kommer? Jeg skal i hvert fall snart teste et par flunkende nye Johaug-hansker! Mer om det i et senere innlegg. :-)