Tilbakeblikk og oppsummering for 2016

Året 2015 ble avsluttet med et fint ChampagneUltra på selveste Nyttårsaften - og aften ble det, der arrangørens Olav Engen ga spesialtillatelse til Hanne og meg om senstart... da vi ikke fant veien fra Sjusjøen til skogsveiene rundt Sessvollmoen.

Som takk for hjelpen måtte stakkars Olav vente på to etternølere med hodelykt som de siste i mål også. Men for oss ble det en flott opplevelsen, Hanne fullførte sitt aller første ultraløp, Mira var til og med med på sisterunden, og nevnes må og at Nils Hjelle ble nummer to, kun slått av "verdensstjernen" Sondre Amdahl. Men jeg lurer litt på om forsinkelsene som vi forårsaket var den direkte foranledning til at ChampagneUltra aldri mer ble det samme. Året etterpå var det flyttet til før jul og deretter var det borte vekk. Men det var gøy så lenge det varte!

FredagsBirken var det neste på programmet. Team Sportsmanden - som så dagens lys høsten i forveien, stilte med fire deltakere, og FredagsBirken ble et hyggelig bekjentskap. Lave skuldre, færre folk, men like fine (eller bedre) spor og akkurat samme turen over fjellet fra Rena til Lillehammer.

Klar til start på Tingstadjordet med Arvid Mathiesen.

Kom meg i mål på Birkebeiner stadion til slutt også. 




















Sesongåpningen var som mange ganger før i Fredrikstad, men denne gangen bare på 5km, som ble unnagjort på 18.45. Jeg bet meg fast i ryggen på Synøve Brox og klarte å hente frem litt av "god, gammel" fighting spirit og avslutningsfight på slutten. Bra fornøyd med 18-tallet, selv om jeg som vanlig håper på enda litt bedre...

Sentrumsløpet fikk jeg også med meg og jeg var godt fornøyd også med 39.37 etter "negativ splitt" og et ganske kontrollert løp der siste halvdel gikk 43 sekunder raskere enn de første 5 kilometerne. 


Spreke karer! Sammen med Roger Thompson, Henning Mortensen og Roar Tomter .


I slutten av april var det duket for Bergen City Marathon - både som deltaker på halvmaraton og som ivrig fotograf og reporter for Sportsmanden fra helmaraton. Tiden min ble litt skuffende 1.32.43, men det holdt til 8.plass i klassen og en flott løype var det også!

Hanne i innspurten!

Blid og fornøy
Hanne er hoppende glad

Mai måned ble "en høydare"


I starten av måneden var det duket for tidenes første lag fra Team Sportsmanden i Holmenkollstafetten. Det ble braksuksess, om jeg skal si det selv. Jeg tror i hvert fall at alle deltakerne hadde det moro og hørte ikke et negativt ord hverken før eller etterpå. Når vi også tar en kjempesterk 13.plass av hele 1.352 lag i den største klassen for mixlag hadde vi grunn til å være stolte.

Historisk lag! 
Historisk øyeblikk!
Stolt øyeblikk - med Runar Sannerud og lagpremien!

Og mot slutten av måneden kom en annen milepæl; København Maraton! Team Sportsmanden stilte med hele 9 mann til start, og selv om det ble tidenes mannefall i selve løpet der hundrevis segnet om med heteslag i varmen, så kom alle våre seg trygt i mål. Skjønt for Hanne holdt det såvidt; hun segnet nærmest om like etter målgang og ble liggende i fosterstilling og på ryggen i et par timer på gresset etterpå. Jammen bra at det var sommertemperatur akkurat da. Men etter omsider å ha klart å ta til seg litt næring, kviknet hun raskt til og var klar for kveldens koselige treff med Morten og Inger Johanne. Da var alt glemt og planer kunne legges for nye løp.

Selv var jeg sånn passe fornøyd med 3.17.56 i tropevarmen i Kongens by. 3.17 skulle vise seg å bli "årets slager" for min del på maraton....

Oj, så sliten.... 


Fire musketerer fra Team Sportsmanden - med Øistein, Christoffer og Lasse.
Skal! Morten med ny trøye. 

Modell?
Den smakte!
I juni kom jeg meg gjennom Birkebeinerløpet, men igjen var fotografering av hundrevis av andre løpere vel så viktig som min egen deltagelse i startpulje 5.

I slutten av juni løp jeg 3-toppsløpet på Jeløya - med kamera som foreviget en utrolig flott reise underveis. Et lite, men svært fint og ikke minst koselig løp som ble avsluttet med bading og avslapping på stranden ved start- og målområdet.


På en av de tre toppene - flott var det! 
I flotte, men tøffe Nordmarka halvmaraton (Krokskogen halvmaraton) løp jeg ikke med kamera, og ble belønnet med klasseseier på 1.34.25.

Fint ved Damtjern i Krokskogen også. Med premie!

Historisk seier på Bornholm! 


I juni stod igjen Etape Bornholm på programmet. Og om dette har vært et høydepunkt tidligere, så tok det fullstendig av da vi VANT lagkonkurransen med Team Sportsmanden! Det hele ble avgjort siste dag, etter at vi hadde ligget flere minutter bak lederlaget de første dagene, men begynt å spise oss innpå før den avsluttende 10-kilometeren siste dag. For min egen del ble det også min beste sammenlagtplassering med 4.plass. Sista dag hentet jeg faktisk inn halvannet minutt og manglet bare 9 fattige sekunder på å knipe 3.plassen ikke bare på siste løp, men også sammenlagt. Men det bleiknet likevel i seiersjubelen etter vår sensasjonelle lagseier. MORO!!

Full innsats!
Strandløpet er noe helt spesielt. 
Tjohei!

Historisk lagseier!!
Ruben, Kjetil Andre, Tore og Stian stod for bragden. Stolt teamleder foran. 

I august var det to minnerike konkurranser; Først min andre start i Oslo Triatlon. Like fin som i debuten året før, men det gikk litt saktere enn håpet og jeg klarte ikke å komme meg under 3 timer denne gangen.

På vikingtokt til Sagaøya! 


Deretter stod ett av årets store høydepunkt for døren: endelig skulle jeg få oppleve Reykjavik Maraton og Sagaøya i nord. En fantastisk helg ble det, og vi kunne ikke vært heldigere med været. Sommerens desidert beste helg på Island værmessig, ble det sagt. Dermed varmt nok også på maratonløpet, men etter tropeheten i København var vi godt vant til varmen.

Det ble et solid gjennomført maraton som etter en sterk avslutning endte med 3.17.27 - noen sekunder raskere enn i Danmark, altså. Og vi fikk også med oss litt sightseeing.

Spektakulært på Sagaøya 
Bjørn Gjerde gratuleres med sitt 10. Reykjavik Maraton - og sitt maraton nummer 400!!! 

I september ble det fin tur til Trondheim Maraton der jeg må si meg meget fornøyd med å ha kjempet meg under 1.30, og ble belønnet med overraskende klasseseier. Halvmaratonløpet var også oppkjøring til min andre Berlin Maraton fjorten dager senere.

Andektig med Nidarosdomen i bakgrunnen.


Stabil på maraton - 3.17 for 3.gang i år!  


Det gikk som det måtte; med sluttid på 3.17-tallet for tredje gang i år! Litt morsomt dog at det igjen var noen sekunders bedring, så det går stadig fremover! En fantastisk følelse uansett å snakke med andre glade løpere til en alkoholfri Erdinger på plenen foran Riksdagsbygningen etterpå. Jeg ble der lenge i det fine været og bare sugde inn stemningen både der og i området rundt Brandenburger Tor etterpå.




Sprek norsk koloni med obligatorisk skrytebilde foran Riksdagsbygningen

Bare 6 dager etter Berlin var det "på an" igjen. Vi innledet høstferien med endelig å bruke premien fra klasseseieren i Skeikampen rundt i fjor, med et gratis helgeopphold, og da tok vi like godt turen til Skåbu for å være med på tidenes første Skåbu Fjellmaraton. Riktignok (og heldigvis) bare halvmaraton på programmet enn så lenge. Løypen var flott, beina ikke fullt så gode, men jeg fikk i hvert fall tatt ut det meste på den avsluttende mørdarbakken med 3 km sammenhengende stigning på ca 10 grader som avsluttet løpet. Norges hardeste avslutning på et halvmaraton?

Med primus motor Tom Erik Aulie Åsen
Verdens lengste mördarbakke... 
Fint på Skeikampen også

Årets siste kraftanstrengelse kom på Karmøy, der jeg for første gang gikk på en skikkelig sprekk på maraton. Det gikk bra lenge og jeg var på vei mot noe som kunne blitt årets fjerde løp på 3.17-tallet, men det ble for tøft. Altfor tøft. Da Morten Vestvik kom dampende i den aller tøffeste og lengste bakken med omlag 5km igjen og samtidig bød på en slurk Jegermeister fra en miniflaske som han av en eller annen grunn løp med, var det over og ut. Ja, ikke av de edle dråper, de fikk han ha i fred, og ikke var det dråpene som psyket meg ut heller, men Mortens tempo var jeg sjanseløs på å følge. Så kanskje han hadde tatt noen styrkedråper selv, hvem vet. I hvert fall var det game over for meg og de siste kilometerne ble tøffe, før målstreken omsider ble passert på 3.23.48.

Etterpå fikk jeg et lite sjokk da jeg tisset blodrødt, men heldigvis var det andre som hadde opplevd det samme og som fikk beroliget meg med at dette ikke var noe dramatisk. Og en fin bankett hos Morten og Inger Johanne ble det også, i år som i fjor. Da kunne omsider jeg også unne meg noen edle dråper!

Med Terje Lyngstad 
Med Ann Kristin Mosbron og Morten Vestvik

Treningsåret er ellers oppsummert slik på Strava:


2.204km ble løpt, fordelt på 223 økter på til sammen 218 timer.
Og 27.301 høydemeter ble også tilbakelagt. Så vet vi det...

Alt i alt et bra år, selv om tidene stadig går feil vei i et litt for raskt tempo.


Snipp, snapp, snute.... så var det året ute...


Fugl Fønix våkner av dvalen?...



SportsBloggen har vært lite oppdatert de siste to årene. Arbeidet med Sportsmanden og annet har tatt mesteparten av tiden og fokus. I valget mellom å legge ned SportsBloggen, eller å gjøre noen tilpasninger, faller jeg ned på sistnevnte. Men jeg vil heretter bruke SportsBloggen mer til bildeserier og mindre til lange reportasjer.


Årsbeste, men snytt for klasseseier!

Det er ingen spøk å rykke opp en aldersklasse. Da er man plutselig "5 år eldre". Men det er jo også gjerne trøsten ved å bli eldre, når man snakker om løping, at man nettopp hvert femte år er yngst i klassen. Da er det naturlig nok mye lettere å hevde seg i den nye aldersklassen som yngstemann, enn det er når man er eldst i klassen under. I hvert fall er det vanligvis slik. Men ikke denne gangen!

For selv om jeg hele sesongen vitterlig har løpt i den tøffe klasse 50-54 år, så måtte jeg opp i en ny aldersklasse på lørdag da jeg skulle løpe den raske 5 kilometeren fra Sørum skole i andre løp av Vinterkarusellen på Romerike. Siden dette er en karusell som går over to kalenderår, fra oktober 2015 til mars 2016, er det nemlig alderen i avslutningsåret som gjelder for innplassering i aldersklassen. Dette selv om jeg bare skulle løpe dette ene løpet. Dermed tyvstartet jeg altså i klasse 55-59 år lenge før jeg egentlig skulle, og stilte til start i klasse M55-59 år i den raske "Bingenrunden" med ekstra stor tro på klassesuksess.

A new "kid" in town: Utrolig, men sant;
Jeg er nå i klasse 55-59 år!

- Jadda!!... Nå kan jeg endelig kalle meg triatlet!

Frode gjør ting han ikke kan: Som å debutere i triathlon! Oslo Triathlon - August 2015  

Men gøy var det! (...bortsett fra krampene som hugg til noe voldsomt halvveis ute i den avsluttende løpingen....)

Olympisk distanse; 1500m svømming, 40 km sykling og 10 km løping.

Klarte målene mine også! Om 1) å fullføre og 2) på under 3 timer...

Jaggu var jeg på forsiden av kollega SportsNorge.no

Ekstremsportvekor: Bratte bakker i vestlandsfjellene



Mine private "ekstremsportvekor" fortsatte nå nær det stedet som har gitt opphav til dette navnet, nemlig Voss. For etter å ha kjørt gjennom den vakre bygden samme dagen som den virkelige Ekstremsportveko startet, gikk turen til fjellene litt lenger vest, til Bergsdalen og Dale, og deretter til Vestlandets hovedstad og Norges vakreste by; Bergen.

Jeg hadde ting som skulle ordnes i forbindelse med et hyttesalg i Bergsdalen, men la inn noen heftige treningsøkter i bratte motbakker to dager på rad.

Ekstremsportvekor: UltraBirken enda tøffere enn vanlig

Mine personlige ekstremsportvekor fortsatte med det 62 km lange fjellultraløpet UltraBirken i midten av juni, i år forlenget med en ekstra kilometer og lagt litt om på grunn av all snøen i fjellet. Et svæt tøft løp ble enda litte tøffere.

Bratte bakker fra start ved Sjusjøen langrennsarena og opp til Lunkefjell, der både Rolf og Bjørn stod på rad og rekke og fotograferte. Jeg skulle treffe på begge to senere i løpet også. Rolf løp i tillegg Birkebeinerløpet selv også, og hadde en svært så travel dag. (Foto: Rolf Bakken)

Men flott var det, som det var for tre år siden da jeg debuterte i det samme løpet. Mitt andre UltraBirken ble en styrkeprøve, men jeg kom meg bra gjennom og holdt moralen oppe helt til mål. Siste 10 kilometerne ble en kamp for å klare å komme til mål på under 7 timer, og med hårfin beregning holdt det såvidt.

Ekstremsportvekor: Det ekstreme Fjellmaraton

Det er mange som har gjort mye mer ekstreme saker, men for meg var de to ukene med Fjellmeraton og UltraBirken ganske så "sterke" saker. Begge deler var spesielt tøffe i år også, fra nærmest snøstorm på Beitostølen som stengte Valdresflya, til et ganske så tøft fjellutra der løypen også var lagt om på grunn av forholdene. Her følger, litt forsinket, noen glimt fra del 2 av føljetongen:

Fjellmaratonløpet som måtte legges om pga svært krevende værforhold...

Pre-run - med Gutta på tur - med Team Ronny og Jan Billy

Vi hadde med oss to kjempehyggelige karer i bilen.
Jan Billy er coach og mentor for Ronny, som har som mål å løpe 50 maraton på fire år!  
Gutta stiller med egne trøyer!
GUTTA PÅ TUR: En positiv og sympatisk duo! 

Så var løpet i gang. For andre gang i løpets over 30-årige historie måtte løypen legges om, og for første gang skyldtes dette været! Både værmeldere, helsepersonell og politi hadde entydelig anbefalt dette, og da var vel valget egentlig enkelt, selv om det var vanskelig.... Og værprognosene slo til! For etter lett regn ved start, så ble det etter hvert snø som til og med la seg på bakken. På andrerunden, for oss som løp maraton, og på halvmaratonløpet som startet to timer senere, så "plasket" vi etter hvert rundt i snø og slaps, våte på beina - mens vinden og snøføyken pisket oss midt i ansiktet da vi fikk den kraftige vinden midt i fleisen på tilbaketuren. Dermed ble det faktisk lettere og mer behagelig å løpe oppover til Båtskaret, enn på lettstrekket ned igjen til Beitostølen sentrum. 

En lettere surrealistisk opplevelse med "snøstorm" i juni....

Jeg valgte å ta løpet som en solid og opplevelsesrik langtur - og løp hele turen i svært så hyggelig selskap med Ingulf Nordal. Dermed gikk tiden ganske fort og det ble faktisk en svært så minnerik og nesten koselig tur i uværet.
Her på vei ned mot vending etter førsterunden.  Bildet her og under er tatt av Marit Ryland.
Halvmaraton er passert og vi begir oss oppover bakkene igjen. Litt tungt mentalt å skulle gå på en ny lang runde i et vær som bare ble verre,. men det er bare å bestemme seg og tenke positivt! Dette var GØY! 

Og slik så det ut noen kilometer og en halvtimes tid senere! Nei, bildet er ikke manipulert, men tatt av Anita Øy fra Kondis ved Båtskaret.
Og det ble enda verre når snøen også la seg i veibanen!! Her er jeg til høyre i bildet. Vi gærne har det godt!

Bornholm 2015 i bilder

Album med glimt fra Etape Bornholm, 2015.


Team Multipower Sportsmanden var forløperen til Team Sportsmanden. Laget ble nummer 4 i lagkonkurransen for bedriftslag, selv om bare 4 av de 6 på laget fullførte hele etappen.
For Hanne og meg ble det bråstopp tredje dag.

 SK Kraft vant klassen for klubblag.

Oppsummering her.