torsdag 11. juni 2015

Fra sommer i Varvet og vinter i Fjellmaraton, til vann over hodet?

Våren og forsommeren har jaggu gått raskt unna. Tiden flyr jo bare! Siden forrige oppdatering har jeg vært innom et svært så variert opplegg. Etter oppvarming med "sprint" på den lengste etappen i Holmenkollstafetten, ble det dobbelt så langt på Fornebuløpets 5km, som igjen var oppkjøring til et av sesongens store mål; verdens største halvmaraton; GøteborgsVarvet! Og bare en uke etterpå var det klart for det som skulle vise seg å bli et av mine mest spesielle og tøffe løp noensinne, Fjellmaraton i snøstorm 30.mai!

Sommer og iyll under oppvarmingen i Slottskogsvallen før GøteborgVvarvet. 

Men vi tar det i rekkefølge:

Del 1: 


Fornebuløpet, onsdag 20. mai; 5 km


Opplegget for denne onsdagen var spikret; jeg skulle dekke 10 kilometeren på Sportsmanden etter selv å ha løpt 5 km som oppvarming. Eller motsatt. Det var en fin maidag og ganske så varmt, med en litt sjenerende vind midt i mot i deler av løypen. Skjønt egentlig var det bare deilig, men skal du prøve å løpe fort, så vil du helst ha det vindstille og flate løyper. Løypen var fin den, og kroppen fungerte også bra. Jeg holdt brukbart trykk oppe, men fikk det temmelig tøft på de siste kilometerne. Men det er da man får syretesten; Står jeg hele løpet? Har jeg viljen og gutsen til å fortsette og presse når jeg bare vil slakke av på farten? Klarer jeg å spurte?

Svaret ble godkjent og vel så det og med sluttiden 18.46 klarte jeg målet, som var å løpe raskere enn i fjorårets ene 5km (19.10 i 1814-løpet) og helst se 18-tallet. Begge deler gikk jo greit, selv om jeg hang over gjerdet og hev etter pusten i målområdet, som for øvrig var inne i Telenor Arena, litt som den spektakulære innkomsten i Frankfurt Maraton, dog uten rødt teppe og konfetti dryssende fra taket. Men Fornebuløpet er første gang jeg har startet innendørs.

Starten gikk innendørs! Så det var litt trangt om plassen
og kamp om posisjoner. Her fra ungdomsløpet på 3 km.  

Et flott løp og en fin kveld, som ble avrundet med å knipse massevis av bilder fra 10 km-løperne som dro i gang halvtimen etter starten vår. Det var litt hektisk å løpe etter kamera og ut i løypen igjen før jeg hadde fått igjen pusten, men gøy! Jeg tar stadig profesjonen som løpende fotograf til nye høyder. Og jeg fikk det formmessige svaret jeg trengte før neste store mål også, som var bare noen dager unna:




Idyllisk og flott på Fornebuløpet.
Jeg hadde en hyggelig prat med den gamle storløperen Gunhild Halle Haugen etterpå.
Hun løper fortsatt fort - og fort nok til å vinne 5 km for tredje året på rad, på såvidt over 17 minutter.


GøteborgsVarvet, lørdag 23.mai; 21,1 km


Hvilket liv det var i Gøteborg denne lørdagen! Hvilket løp! Hvilken entusiasme! Hvilken ramme rundt hele arrangementet, for ikke å si i hele byen! Hvilken følelse det var når du kom opp avenyen og så det kolossale folkehavet foran deg, av både løpere og ikke minst av tilskuere! De stod på rekke og rad, tettpakket, på begge sider. Det må være sånn langrennseliten føler det når de går VM i Falun eller i Kollen, bare selvsagt enda sterkere. Men jeg fikk gåsehud og holdt på å stoppe opp for bare å nyte øyeblikket der og da!

GØTEBORG IS YOURS - ja, jeg blir bare mer og mer glad i denne byen - og i GøteborgsVarvet

 Da hadde jeg imidlertid løpt i rundt 16 km, hele tiden med masse stemningsfulle tilskuere langs løypen og kroppen og beina fungerte over all forventning. Jeg var begynt å bli sliten, men ikke verre enn at planen fortsatt var å skru opp tempoet et hakk etter vending ved fontenen øverst på avenyen, med drøye 3 km igjen til mål. Bak jaget en av Norges beste ultraløpere, Hans Edgar, som jeg hadde vekslet noen små, men oppmuntrende ord med et par ganger allerede, først da han passerte meg, så da jeg passerte han igjen litt senere. Bak meg jaget også Steinar, "sjåføren" min, som var på jakt i sin halvmaraton nummer 98. Skjønt han skulle egentlig ikke være bak meg, men jeg surret det litt til i iveren rett før start og havnet i pulje 1 i stedet for pulje 2. Det kunne vel ikke være så farlig, tenkte jeg, men det holdt på å koste meg et offisielt resultat. Og selv jaktet jeg på Tim, en kar jeg har hatt utallige dueller med og ofte i tidligere tider innhentet mot slutten. Men de siste årene har jeg vært sjanseløs, for Tim blir bare bedre og bedre med årene, mens jeg blir dårligere og dårligere. Så da jeg så han på motsatt side ned fra fontenen og skjønte at han lå flere minutter foran meg i løypen, så glemte jeg Tim og fokuserte på mitt eget løp.

FOKUS: Jeg prøvde å ha fokus kvelden før også, da løpetøyet og strategien ble lagt. 

Det var mer enn nok, og faktisk mer enn bra nok også! For avslutningen satt, og etter at mine siste 1,1 km visstnok var aller raskest av alle i klasse 50-54 år, så kunne jeg klokke meg inn på solide 1.27.51 på egen klokke. Jada! Det er et par sekunder bedre enn Jessheim Vintermaraton i november, som da var min beste halvmare på et par år... Og det i den ikke helt lette løypen i Gøteborg, hele 5 1/2 minutt raskere enn første og eneste gang jeg har løpt her før, i tropevarmen for to år siden.

Det var veldig varmt for to år siden - men ganske varmt i år også,
og nedkjølende dusjer var montert på stadion! 
Etterpå lurte jeg meg inn på indre bane sammen med de akkrediterte pressejournalistene. Der stod  plutselig jeg også, med mobilkameraet mitt som jeg hadde hentet fra sekken som stod strategisk plassert bak tribunen, før jeg altså snek meg motstrøms tilbake og helt inn på gressbanen. Enda et kapittel i hvordan være løpende reporter. Her er det Sveriges stjerneløper Mikael Ekvall som intervjues. Min egen rapport kan leses HER.

Selv om tidene ikke lenger er som i gamle dager, så måtte jeg f.eks slite som et dyr for å komme meg såvidt under 1.29 i Stockholm Halvmaraton for to år siden, så det var ikke vanskelig å si seg fornøyd med dette resultatet. Selv om den offisielle tiden fortsatt er 1.28.10. Det var dette med feilstarten da; jeg ble nemlig av en eller annen merkelig grunn registrert i eliteklassen, og der opererer de kun med bruttotider. Derfor ble jeg også disket etter en stund, før jeg fikk forklart de faktiske forhold og kom tilbake på listene. Men tiden min ble aldri rettet. Uansett var dette mitt fjerde halvamaraton i år, og jeg har løpt fortere for hver gang! Hvor skal dette ende?...


Resultater

Jeg ble nummer 35 i klassen og nr 983 av 46.433 fullførende med den offisielle tiden, men skulle vært nummer 33 i klassen med 1.27.51, som altså var mitt raskeste halvmaraton på noen år.

SELFIE: Fornøyd etter løpet! 
Så da var det vel bare å fortsette, og løpe halvmaraton på Beitostølen også, i den superraske løypen i Fjellmaraton helgen etterpå?

Jeg fikk en liten prat med Ingulf Nordahl i Gøteborg - ganske fornøyd, og alltid like blid.
Jeg skulle få en adskillig lengre prat med Ingulf helgen etterpå, under litt andre omgivelser...  

Slik skulle det ikke gå! For det første så bestemte jeg meg for å løpe helmaraton på fjellet. Og for det andre, så ble løypen alt annet enn rask i år. For plutselig så satte Kong Vinter inn, toltalt misforstått, når vi nesten skrev juni måned! Så til de grader herjet værgudene at løypen måtte legges om, av sikkerhetshensyn. For det varslede uværet med snø og kraftig vind, det kom til gagns!

Mer om dette senere - da får du også vite om jeg nå virkelig har tatt meg vann over hodet. For i dag, to dager før start, ble det endelig klart; Jeg stiller i UltraBirken! 60 km i tøft fjellterreng venter allerede på lørdag 13.juni. Har det rablet helt for meg? Vil beina holde? Kommer jeg meg til mål? Klarer jeg å mobilisere mentalt? Og hvordan er formen nå, bare to uker etter det knallharde Fjellmaraton?

Svaret på dette - og mer fra tidenes tøffeste  Fjellmaraton - kommer i del 2 av historien!.... 

DEN GANG DA! Her er jeg i brukbar stil etter passering cirka maratondistanse i 2012, knipset av Bjørn Hytjanstorp. Joda, jeg vet hva jeg har begitt meg ut på... jeg løp UltraBirken for 3 år siden.  "UltraBirken er nok det mest ekstreme løpet jeg har vært med på", skrev jeg da! Jeg hadde glemt det, og ble nesten litt skremt når jeg leste min egen reportasje - ETTER at jeg hadde meldt meg på... Hele den historien kan du lese HER. 
Det får bære eller briste...