fredag 26. september 2014

Fremgang og tilbakegang om hverandre

De siste ukene har vært litt som en berg- og dalbane. Men det er jo gøy å kjøre karusell, så da skal jeg vel ikke klage?

Siden sist, har jeg på konkurransefronten deltatt på noen av de lokale høydepunktene og begivenhetene i Follo; nemlig SkiLøpet og Årungen Rundt. Disse to fine løpene kommer som vanlig på sensommeren eller tidlig høst, men de virker begge å ha direktelinje til værgudene, for det er alltid sol og sommertemperatur når de arrangeres. Så også i år.

Dacapo i SkiLøpet


SkiLøpet er verdens største skiløp uten ski på beina. En solskinnshistorie, etter at løpegruppen SkiLøperne med Janicke Ekelberg som initiativtaker og frontfigur, ikke bare startet to løpegrupper (SkiJoggerne er den andre), men likegodt fant på at det kunne være kult å arrangere sitt eget løp. Dette skjedde for tre år siden, og i de to påfølgende årene har arrangementet vokst seg stort, til nesten tusen løpere med stort og smått, som satte farge på et Ski sentrum der det ellers ikke alltid skjer så mye. Men under SkiLøpet er det fullt liv og kjempestemning, ikke bare fra løperne, men fra tilskuere også. Folk heier faktisk! :-)

To av hovedpersonene i Ski; løpets primus motor Janicke
og fartsholder Roar, som skulle spille meg et lite puss... 

Og det er mang en profesjonell arrangør (les: idrettslag) som burde tatt seg en studietur til de glade amatørene i Ski for å lære hvordan et løp skal arrangeres! SkiLøpet må være noe av det bedre i Norge i så måte. En stor og innholdsrik goodie-bag, forholdsvis rimelig påmeldingsavgift (til og med lisensfritt, siden det ikke arrangeres av et idrettslag som pålegges skattlegging av NFIF), flotte premier med staselig premieutdeling, og altså mye liv og røre rundt om i løypen og i byen. Løypen var for øvrig lagt om. Den har ikke vært av de letteste før, og var det vel strengt tatt ikke nå heller, selv om omleggingen var bra og løpet er noe lettere nå.


Jeg er i ferd med å få opp dampen. Foto: Trond T. Hansen

For min egen del ble det dacapo fra i fjor, som igjen var dacapo fra det første året! Det vil si at jeg løp bra! Jeg følte at kroppen fungerte og responderte. Såpass bra faktisk, at jeg for tredje år på rad avgjorde en tett duell med en av mine forbilder på løpebanen, evigunge Svein Sølvberg, mannen som alderen ikke biter på, og som alltid pleier å slå meg. Men aldri i SkiLøpet, av en eller annen grunn. Heller ikke denne gangen. Og som i de to første løpene, kom vi side om side inn i den siste kneiken før det særdeles lette oppløpet i slakk nedoverbakke. Mitt favorittopppløp. Der er jeg ikke lett å hanskes med. Men, så var det resten da... For som i de to foregående årene, så måtte jeg heseblesende og en smule skuffet konstatere at jeg igjen kom noen små sekunder på feil side av 40-streken. Fra 40.02 til 40.06 til 40.10.... Og når løypen var litt (eller mye?) lettere, tilsier det tilbakegang, ikke fremgang... Hmmm...

Jeg jakter på ballongfører Tomter.... 

Det hjalp ikke at min gode venn Roar var ballongfører for 40-gruppen heller. Han dro fra meg fra start, men i det lette partiet etter 3-4 km mot Nordbykrysset og til den berømte da Vinci-broen, som for øvrig må flyttes(!), akselererte jeg og avanserte kraftig i feltet. Jeg lot beina bare løpe av seg selv... Men da jeg trodde at jeg var langt foran ballongen, så kom den plutselig sprettende forbi meg i løypens tøffeste parti. "Du er 13 foran 40-skjema!", ropte Roar i et forsøk på å oppmuntre meg da han sprintet forbi meg opp grusbakken, uten at noen andre klarte å følge ballongen hans heller... Det var da en liten trøst... For jeg hadde nå nesten innhentet Kondis-Runar, en kar jeg heller aldri slår, og trodde derfor at løpet mitt var godt. I stedet ble jeg litt utpsyket. Det er av sine egne man skal ha det, tenkte jeg, da Runar hang seg på Roar da ballongen passerte og begge skled stadig lenger fra meg....

...og her er han! Uforskammet lett i steget! Og dessverre langt foran meg.
Runar i rød singlet har også tilsynelatende litt småproblemer med tempoet her,
men han slo kraftig tilbake senere. 

Men no hard feelings, selvsagt ikke, jeg prøvde jo dessuten etter beste å utjevne farten og fikk etterhvert opp dampen igjen. Og i den sedvanlige sterke avslutningen var jeg ikke langt fra å innhente Roar, som for øvrig ble nummer to i klassen sin, som ballongfører! Og som løp på 40.02, altså helt på skjema, bare så det er sagt! Jeg ble også nummer to. Jeg klarte aldri å innhente Runar heller, som jeg i farten feilaktig trodde var i min klasse, men en ukjent kar som jeg aldri har hørt om, snek seg foran i klasse 50-54 år, med et par minutter... Men andreplass av 23 er jo bra! Og det var som sagt en strålende dag! Flere bilder fra løpet og dagen kan du se på Sportsmanden her!

Fornøyd, tross alt! 
Og alltid hyggelig å treffe mange kjente på løp. Her er det Sindre Torp,
som var en snartur hjemom fra sin tilværelse i Tromsø. Han løper
forresten bare fortere og fortere. I motsetning til meg... 

Nesten dacapo i Ås også


Helgen etter stod Årungen Rundt for tur på søndag. Jeg hadde i et anfall av overmodighet meldt meg på Gøteborgsvarvet et par dager før og sett at det gikk et 10 km seedingløp i Strømstad på lørdagen. Så planen var å doble. Men nå ble det aldri noen tur til Sverige. Jeg får finne et egnet seedingløp senere, så jeg slipper å starte bakerst av 50.000 løpere i mai. Men dermed stilte jeg jo med større optimisme og lettere bein i Falsenløpet Årungen Rundt, som det nå heter!

Jeg var sogar invitert dit av de hyggelige arrangørene med Harald Schytz i spissen, som ønsket at Sportsmanden skulle dekke løpet. Så hyggelig! Da kunne jeg jo ikke svikte dem, verken på den ene eller andre måten. Og da jeg i fjor helt overraskende gjorde mitt kanskje beste løp for året nettopp her, så satset jeg på dacapo og samme opplegg i år også; ingen oppladning, lave skuldre, lite oppvarming, rolig start, øke gradvis mot vending halvveis og så pøse på langs de lange, seige og ganske tøffe asfaltstrekkene opp mot mål i parken ved universitetet igjen. Planen var klar!


På´an igjen! Da er vi cirka en kilometer ut i Årungen Rundt. 
Trond var her også med kameraet. Godt jobbet!

Og som sagt, så gjort! I hvert fall nesten... Men kanskje skuldrene var litt vel lave og starten litt for rolig? Jeg avanserte imidlertid på ny på siste halvdel, og med et par kilometer igjen så jeg den velkjente og lette stilen til klasserival Bjørn Huso foran meg. Men det var langt frem, så jeg vurderte å gi opp det prosjektet. Skitt au, det kan utmerket godt være at han leder klassen, tenkte jeg, så da må jeg jo prøve å innehente han. Jeg formante meg selv til å holde oppe trykket, både i hodet og i beina. Og omtrent ved passering 10 av de 10,5 km løpet varer, så var Huso innhentet og forbiløpt.

Strategien min funket, for det viste seg at han ledet klassen, og dermed forsvarte jeg klasseseieren fra i fjor. Da får det heller være tilgitt at det var Huso som klatret opp på pallen og kunne motta publikums hyllest, etter feilaktig å ha blitt oppropt som klassevinner. Min tid var ikke blitt registrert... Men det ble raskt og greit rettet opp, og selv om jeg ble snytt for en sjelden klatretur på pallen, så var det en aldeles strålende dag i Ås. Gleden ble ikke mindre da Hanne kom fossende mot mål på en tid som var over fem minutter bedre enn i fjor! Snart tar hun meg også!!...

Hanne drar på (t.v.) og kan her juble for snart å
være i mål, et lite hav raskere enn i fjor!


Mange flere bilder fra Årungen Rundt her! 


For min egen del, var det nemlig tidsmessig tilbakegang i dette løpet også. Og Svein tok en knusende revansj og var langt foran meg i mål. Så selv om jeg med nød og neppe forsvarte klasseseieren i den utvidete 50-59-års klassen, så var tiden hele 1.40 dårligere enn året før. Og det ville altså bare holdt til 3.plass i klasse 60-69 år....

Og hvis også løypen i SkiLøpet var oppimot minuttet raskere enn i fjor, så tilsier dette at formen IKKE er der den bør være! For selv om jeg er blitt ett år eldre, så vil jeg jo ikke løpe saktere!....

RASKE MENN: Hyggelig trio fra SK Kraft. Selv hadde jeg lokket Øystein med muligheten til heder og ære...
Og det var nesten fullklaff for den trivelige Lier-karen. Han slo sogar den legendariske løyperekorden fra  1956!! Men måtte se en annen trivelig kar, Håvard Solberg, seks sekunder foran seg i mål. Junior ser ikke ut til å gremmes over det, han snek seg også opp på pallen... Tidlig krøkes!

Stockholm og Sjusjøen, here I come!


Så i et forsøk på å finne godformen, har jeg hatt et par fine turer til treningseldoradoet mitt på Sjusjøen. Så flotte forhold som i sommer og høst, har det sjelden vært. I hvert fall ikke over så lang tid. Så nå gleder jeg meg til høstferien og håper at været og føret holder seg en drøy uke til.

Men først blir det en tur til Stockholm! For på søndag stiller jeg forhåpentligvis i verdens største terrengløp; Lidingøloppet! De har sogar 50-års jubileum! Gjett om jeg gleder meg! Og gjett om jeg gruer meg? For dette er 30 knallharde og svært kuperte kilometer. Men Stockholm er jo uansett en fin by...

Det kommer sikkert noe om Lidingøloppet på bloggen litt senere, for de som måtte ha interesse av det... I mellomtiden ønsker jeg alle en god høstferie - hvis man er så heldig å ha ferie da - eller bare en god høst!


Ut på tur, aldri sur! Klar for nye eventyr, med ny, fin bag 
som takk for innsatsen i Årungen Rundt! Selv takk! 



Resultater SkiLøpet
Resultater Falsenløpet Årungen Rundt