mandag 11. februar 2013

I godt selskap!

Jeg har vært Kondis-blogger i over et år nå. Det betrakter jeg som en ære. Særlig når jeg ser hvem andre som blogger for Norges største nettsted for kondisjonsidrett. Sistemann (kvinne) ut er Karoline Bjerkeli Grøvdal, Norges største løpstalent siden Grete Waitz og Ingrid Kristiansen herjet på resultatlistene. Nettopp Ingrid er for øvrig en annen av kondisbloggerne. Jeg er sannelig i godt selskap!

For å sitere Kondis.no: -Grøvdal er det siste tilskuddet til kondis.no sin bloggerstall som nå teller 8 utøvere. 5 av internasjonal høy klasse, men også 3 gode mosjonister.

En god mosjonist!
Jo, takk for det! Men er jeg egentlig en god mosjonist? Det spørs vel helt hvem man spør. Ja, jeg er langt over snittet av mosjonister i den videste definisjonen av mosjonsbegrepet. 

Men nei, jeg er ikke spesielt god hvis men sammenligner med de virkelig gode mosjonistene, heller ikke i min egen klasse. Det er i hvert fall slik jeg selv føler det. Jeg skulle jo så inderlig gjerne hatt litt bedre motor og litt bedre resultater å vise til!.. 


Men god eller ikke, jeg er i hvert fall en mosjonist - og da ikke i Thomas Alsgaard sin egendefinisjon av begrepet. Hovedmotivasjonen min for å drive med idrett, er å holde meg i god fysisk og mental form, altså helseaspektet, kombinert med opplevelsene dette gir meg. Mosjonsidretten har følgelig vært en stadig sterkere livsstil nå i rundt 23 år. For det var vel rundt 1990 at jeg så smått begynte å løpe litt regelmessig, først 2-3 ganger i uken. Etter hvert synes jeg at 3-4 ganger i uken med trening var veldig bra. Nå trener jeg mer enn noengang. "En dag uten trening, er en dag uten mening", har nærmest blitt mitt motto også, slik det var for en mine store helter fra ungdomstiden, Per Knut Åland, nordfjordingen som brøt barrierer og ble nr 5 i OL-femmila i 1976 og fikk stafett-sølv fire år senere, som har 3 seire i Birkebeinerrennet - og som jeg for øvrig skrev stil om på ungdomsskolen en gang for mange, mange år siden...



Far og sønn, trener og løper, fra Frogner IL

Forrige helg var jeg også i godt selskap, i hytten på Sjusjøen, sammen med min gode venn Arnstein, en virkelig sliter som gir ordet mosjonist til en hedersbetegnelse. En kar som hvert eneste år stiller i Birken, ja ikke bare i Rennet, men han deltar med glød i Birkebeinertrippelen, for 11.gang nå, tror jeg det blir. Han har ikke mange merker, men står like entusiastisk på startstreken år etter år. Arnstein er et av mine store forbilder når det kommer til det å ha riktig innstilling. Og å legge listen på sitt eget nivå, nettopp som mosjonist, og finne glede og motivasjon i det man gjør uansett. 


Og han motiverer flere enn meg. For det er neppe helt tilfeldig at den yngste sønnen hans er en av Norges mest lovende langrennsløpere i 16-års klassen. Ivar André er ikke mosjonist, men han har arvet faren sin positive innstilling og tatt det et par skritt videre.


Stilstudie av Ivar André Ryttervold

Så jeg var i godt selskap på Sjusjøen, der far og sønn kom rett fra KM for Oslo og Akershus, der det for øvrig ble sølv til Ivar. Han ble kun slått av klassekameraten og kompisen Herman. Og på tredjeplass kom nok en løper fra samme klubb, Frogner IL. Trippelseier til den lille klubben fra Sørum kommune. 
Og gjett hvem som er trener og inspirator for disse unge, lovende og fremadstormende ungguttene? Joda, det er Arnstein. Mosjonisten og suksesstreneren. Det skyldes selvsagt riktig, god og seriøs trening, men også veldig mye filosofien om at trening skal være gøy og lystbetont, ikke minst i barne-og ungdomsidretten, med mye lek og variasjon i treningsarbeidet.

Se også Sportsmanden.no:



Arnstein passerer toppen av Midtfjellet, det høyeste punktet i Birken.


Det var en fin helg, med mye langrennsprat - og mye langrenn også. Vi fikk testet birkebeinerløypen mellom Sjusjøen og Nysetra. Inkludert de harde bakkene opp fra Kvarstadsetra. De gikk som en lek! Dog i rolig tempo, i hvert fall for oss to "gamlekara". Ivar lå stort sett langt foran oss, men til gjengjeld fikk han litt å tenke på, etter å ha gått de tøffe bakkene opp til Birkebeinerløypens høyeste punkt på Midtfjellet for første gang.

Ivar driver staketrening til UngdomsBirken.


- Jeg gruer meg litt til Birken, sa han faktisk etterpå. For i år kan han som 16-åring debutere i selve Birken, samtidig som han også kan stille i UngdomsBirken, ett av de rennene han ikke helt har fått draget på tidligere. Derfor blir det trolig en ny vri i år, med staking på blanke ski! Joda, ungdommen tar etter de store gutta.


Parti ved Nysetra















I forgårs ble det ny rolig langtur, denne gangen var langrennsskiene byttet ut med joggesko, og frisk fjelluft var erstattet av svettelukt innendørs på Bislett. Men igjen var jeg i godt selskap! Klubbkompis Vidar var med på mesteparten av økten min, som bestod av 55 runder, og i tillegg fikk jeg etter hvert inspirerende selskap fra ultraløperne Endre, Frants, Gjermund og Joar. De to sistnevnte er jo på ultralandslaget og skal representere Norge i VM i 24-timersløp i Nederland i mai. Da holder det selvsagt ikke med en puslete treningstur på 30 km på 2 timer 45 minutter, som ble fasiten min. Joar løp sin faste fredags-femmil, men for Gjermund var heller ikke dette nok. Han hadde startet økten kl 10.30 og han løp fortsatt da jeg forlot Bislett i halv seks-tiden! Det ble visst like i underkant av 100 km til slutt, før han tok kvelden!...

Man blir god på det man trener på! Det gjelder også - og ikke minst - innen ultraløping!...


Gjermund  og Joar vinker farvel til fotografen, som ga seg tidlig...
...før de fortsatte å løpe enda et par timer!

Til slutt litt tilbake til start. Og det gode selskap. For her er de andre Kondis-bloggerne:

Karoline Bjerkeli Grøvdal
Ingvill Måkestad Bovim
Ingrid Kristiansen
Kristin Lie
Elisabeth Sveum

Alle disse har NM-titler og er eller var i verdenseliten i sine idretter.

I tillegg til disse har altså tre mosjonister fått innpass, som foruten Sportsbloggeren er Janicke Ekelberg og Espen Ringom, for øvrig tidligere bare kalt Mosjonisten. Med det var før! For med den fremgangen Espen har hatt - og de treningsdosene han legger ned, så kalles han ikke lenger for det...

Uansett, jeg er i godt selskap!

Og her noen flere stemningsbilder fra eldoradoet på Sjusjøen!





Ha en fin treningsuke - om du er eliteutøver, aktiv eller bare mosjonist!...



torsdag 7. februar 2013

Glimrende sko til vinterløping


Test av Innov-8 Oroc 340 GTX




Innov-8 er et ganske innovativt navn på løpesko. Men de forsvarer absolutt navnet sitt. For dette er gode løpesko! De mest kjente modellene er nok terrengskoene X-Talon 212 og den enda lettere X-Talon 190, som mange bruker sommerstid til terrengløp og motbakkeløp. Det er begge kjempegode og lette sko, av de letteste på markedet for terrengsko. Oroc 340 GTX er som navnet tilsier noe tyngre, og det skulle bare mangle, for dette er vintersko med 9 faste pigger og med goretexmateriale.


De er derfor også noe stivere enn sine to "lillebrødre" og gir ikke helt samme løpsfølelse. Skoen kan da også virke noe stiv i begynnelsen, men føles raskt bedre på foten. Dermed er også det negative sagt. For denne skoen er glimrende til vintertrening i terrenget, eller på snø- og isete veier. Piggene og det solide traktormønsteret i sålen gir godt feste som gjør at du føler deg ganske trygg selv på meget glatt og isete underlag. Og sammenligningen med lette terrengsko blir selvsagt ikke rettferdig. Sammenligner en derimot skoen med andre piggede vintersko, så er den meget bra!


Godt grep over snø, røtter og is.












Nå har jeg riktignok ikke de siste modellene til Icebug, men Innov-8 er langt bedre enn mine gamle røde Icebug. At Oroc 340 har goretex, gjør den også ganske vanntett og robust mot våt snø eller sølete føre.

Jeg har tidligere testet Salomon Speedcross. Det er favoritten i terrenget. Salomon har også en modell som heter Snowcross, som ligner mye på Speedcross, bare med pigger. Den er for øvrig omtalt i siste utgaven av Kondis, som kom i dag! Jeg har ikke den skoen selv, men det er trolig den som ligner mest på Oroc 340 GTX.

Så i skrivende stund er Innov-8 Oroc 340 GTX mine favotittsko til løping utendørs på skikkelig vinterføre, som vi har her på Østlandet nå om dagen. Jeg fikk for øvrig testet skoen på en ordentlig langtur med Jann Post på over 3 mil på selveste julaften, tidligere beskrevet i dette innlegget. Da løp vi tidvis i terrenget, men mest på snølagte gangveier. Jeg var en smule skeptisk på forhånd, men det var helt ubegrunnet. Ingen gnagsår eller andre problemer. Og på løpeturer i terrenget kommer skoene selvsagt enda mer til sin rett.


Isete elvefar er ingen hindring med pigger...

Som navnet tilsier ligger vekten på rundt 340 g. Det er ganske mye for sommerføre, men helt greit for piggede og varme vintersko. Mine veier noe mindre, 322 g. De er ganske store i størrelsen. Jeg bruker vanligvis størrelse 8,5 eller 41 1/3, men her er størrelse 8 eller 40 1/2 mer enn store nok til også å ha plass til et par tynne ullsokker.

Den største ulempen er kanskje tilgjengeligheten, skoene er ikke så lett å få tak i. Ikke mange butikker fører disse, merkelig nok, og jeg fant de verken i søk på Løplabbet eller Oslo Sportslager, ei heller i nettbutikken runningwarehouse.com, som ellers har bredt utvalg. Jeg kjøpte de på stand før Jessheim Vintermaraton. Det ble opplyst at prisen normalt var ca 1800 kr, men da solgte de den med betydelig rabatt, som det ofte gjøres i forbindelse med løp. Og ifølge selger og importør, så er dette favorittskoene til Ole Einar Bjørndalen til vinterløping.

Nå er de også blant mine favoritter. Skoene kan trygt anbefales!


Det er deilig å løpe ute i skogen om dagen!


Les også: Test av Salomon Speedcross i sølete terreng



fredag 1. februar 2013

På sporet av NM

Et feiende flott norgesmesterskapet i langrenn er nettopp ferdig. Jeg har fulgt mesterskapet, i hvert fall delvis, både som tilskuer og fotograf, og også fått testet løypene litt selv. Ja, jeg har til og med klart å snike meg inn i det aller helligste, i selveste smøreboden!

På åpningsdagen torsdag stod 10 km og 15 km fristil på konkurranseprogrammet. Det hadde vært bikkjekaldt i dagene før, men heldigvis var det ikke stort under minus 10 på selve renndagen. Jeg tenker ikke da først og fremst på de hardbarka NM-deltagerne, men på oss som skal være tilskuere og attpåtil ta bilder i kulden. Det var det flere som skulle. Avtroppende Kondis-høvding Kjell Vigestad var for lengst på plass.


Fotograf  Vigestad fotografert av
fotograf  Hytjanstorp (t.h.)
og av fotograf  Monsen (over)



















Det var fullt på parkeringsplassen da vi ankom litt ut i damenes 10 km. Vi fant en fin plass på høydedraget ovenfor stadion. det var rene Holmenkollstemningen, bare i litt mindre format. Masse tilskuere, teltleir, bål, norske flagg og mange skolebarn som tydeligvis hadde fått fri eller arrangerte idrettsdagen sin som ivrige tilskuere. Akkurat slik det skal være på et norsk mesterskap.

Ekte NM-stemning, snappet opp av telelinsen til Bjørn Hytjanstorp

Marit Bjørgen var ustoppelig på Gåsbu og er her i ferd med å passere Kristin Størmer Steira.

Hvis noen ikke har fått det med seg, Marit Bjørgen hadde en maktdemonstrasjon og var temmelig suveren. Selv Therese Johaug ble bokstavlig talt for lett denne formiddagen i Vangsåsen.


Artig å se verdenseliten på nært hold og hyggelig å treffe Sportsmanden-blogger Marthe Myhre også. Hun var bra fornøyd med innsatsen, som holdt til 27.plass etter bare et par økter med ski på beina i vinter. Nå er det nemlig løpingen som har førsteprioritet for den regjerende norgesmesteren på maraton. Det kan du lese mer om på bloggen hennes HER.


Men hvem er det som er linselus i bakgrunnen her da? Sannelig er det ikke Kjell Vigestad som dukker opp igjen!...




Etterpå tok vi oss ned til stadion, før mennenes 15 km startet. Litt ekstra heiing selvsagt på Carl Fredrik, siden jeg tross alt satt på oppover med faren hans. ;-) Jeg ville jo gjerne få lov å sitte på hjemover igjen også! Og så heiet vi på lokale Oppegårdgutter som Christian Westgaard og Thomas Gifstad, førstnevnte har riktignok for lengst meldt overgang til Rustad, i likhet med Carl Fredrik, men det er jo for naboer å regne.


Fighting face! Carl Fredrik på 15 km fri, foreviget av Bjørn Hytjanstorp.
Christian Westgaard i fint driv!
Thomas Gifstad gikk meget bra og knep seg 6 sekunder og 6 plasser (!)
foran Carl Fredrik  til 65.plass.
Takk til Bjørn Hytjanstorp for disse bildene (også)

Gutta gikk meget bra, men selvsagt ikke fullt så fort som Martin Johnsrud Sundby, som vant knepent foran Finn Haagen Krogh.

Far og sønn Hagen i "smøresonen"

Og så var det dette med smørebua da. For etter løpet måtte vi jo høre med hovedpersonen selv, og dermed benyttet vi anledningen til å smite inn i den flotte smørebua til Rustad IL og Team Oslo Sportslager. Ikke alle forunt å komme på innsiden av slike hellige rom, i hvert fall hvis vi skal tro på alt hemmelighetskremmeriet en hører på tv. Litt artig var det i hvert fall å se smørerne og trenerne Tomter og Westgaard in action.


GUTTA I BUA: Morten Tomter  (t.h.) og Willy Westgaard i "det aller helligste" - smøreboden!
Disse gutta står på fra morgen til kveld, dag etter dag, for at andre skal ha optimale forhold.
Slikt står det respekt av! Heldige er de løperne som har slike medhjelpere.


Vi rakk også en tur i det store varmeteltet. Her var det ingen hemmeligheter, men levende musikk og ikke minst - masse ferske boller, vafler og varm kaffe! Gjett om det smakte! 
Nam-nam!!!

Dermed fikk vi også ladet batteriene før vi selv skulle i ilden, sammen med Thomas Alsgaard, Eldar Rønning og andre kjente langrennsfjes, som heller ikke hadde fått gått dagens renn.... Vel, det var kanskje ikke helt sånn, men vi så dem i hvert fall på parkeringsplassen, på vei ut i løypene de også. Men da vi kom etter litt senere, var vi nesten alene i flotte omgivelser i Vangsåsen, på Hedmarsvidda og opp mot Stenfjellshytta. Det ble en mini-Stenfjellrunde på drøye 15 km i måneskinn og praktfull solnedgang - og noen sugende, lange motebakker som fikk opp pulsen skikkelig. Vi rakk akkurat tilbake til bilen før det var blitt helt mørkt. En fantastisk avslutning på en flott og begivenhetsrik dag! Her er noen stemningsbilder! Kan det bli bedre?

Endelig vår tur! Svein er klar for litt trim.

Solnedgang over Vangsåsen!
Hedmarksvidda. Praktfullt!


I uken som har gått siden, er det blitt en del spinning og litt løping og styrketrening. Så nå er det på tide å finne frem skiene igjen, og sette kursen mot Sjusjøen og en liten "treningsleir". 

Jeg kan knapt vente!

Takk for et flott NM!