fredag 20. juli 2012

Test av Sjusjørittet - og klar for Rallarvegen!

I sommer har jeg ikke bare testet UltraBirken, men også nyskapningen Sjusjørittet. En flott trasé hovedsaklig på grusveier som de fleste kan klare. Men først er det Rallarvegsløpet som gjelder.
Jeg er klar!

Det skjer mye på Sjusjøen om dagen. Jeg testet den nye løypen i UltraBirken i forrige uke, men tidligere i sommer har jeg også prøvesyklet hele løypen i Sjusjørittet - et nytt ritt som arrangeres for første gang 28.juli med start og mål på Sjusjøen langrennsstadion.

Jeg syklet riktignok bare fra hytten på Kuåsen, så de første to kilometerne med den eneste asfaltbakken opp og ned til Storåsen gikk jeg glipp av. Men fra grusveien ved demningen ved Kroksjøen fulgte jeg løypen de resterende drøye 5 milene. Først går den i kjent terreng for alle birkebeinere, langs Birkebeinervegen, bare motsatt vei av Birkebeinerrittet. Like før (etter) toppen av de berømte Rosinbakkene, dreier løypen inn i ett av få terrengpartier, men dette er ikke verre enn at selv jeg klarte å holde meg på sykkelstetet nedover stien i et par kilometer.


Med ett unntak, der en gammel trestamme sperret hele løypen (under). Men her vil vel de fleste ha problemer med å holde seg på sykkelsetet?..


Etter en stund dreier løypen skarpt til høyre, ned en grovkornet kjerrevei og tilbake til Birkebeinervegen i bunnen av Rosinbakkene. Etter bakken opp til Storstilen, er det noen lette kilometer ned i Åstadalen, over den vakre elven Åsta og inn i Øyer ved bommen i Øvre Åstbru.



Heretter følger løypens tøffeste parti, med mange kilometer med nesten sammenhengende og tildels bratt klatring a-la Tour de France opp til Hornsjø. Her tok jeg en velfortjent hvilepause, med inntak av næring og drikke like ovenfor høyfjellshotellet, med storslagen utsikt over selve Hornsjø. Vakkert! Man får raskt ny energi av slikt. :-)



Fra Hornsjø trodde jeg løypen fulgte selve den brede grusveien vestover og oppover Kridalen, men her går den visst inn på skiløypen, som går paralellt. Vi er nå i nesten 1000 meters høyde i flott høyfjellsterreng, før vi omtrent på løypens høyste punkt kommer ut på grusveien og noen raske utforbakker venter ned mot Øvre Moksjøen (bildet nedenfor).



Her var farten kom oppe i 50 km/t. I krysset nedenfor Øvre Moksjøen tar vi til venstre og sørvestover inn den noe smalere grusveien på nedsiden av Hitfjellet, retning Pellestova. Her er flotte setrer og nydelig utsikt, helt til Rondane i den fjerne bakgrunn.



I krysset nedenfor Pellestova er jeg tilbake på kjente trakter, og igjen dreier vi skarpt til venstre, nå østover mot Reina. Fortsatt sykler vi på fin grusvei, men like etter setergrenden i Indre Reina, som skimtes i solhellingen på bildet under, der vi løp feil i ultrabirktesten, går løypen inn i det siste terrengpartiet. Dermed kutter vi toppen av bakken og unngår den bratte nedoverbakken til Reinsvannet, på det eneste lille asfaltstrekket i mils omkrets, og unngår risikoen med stor fart ned brattbakken, der fall vil kunne være katastofalt. Til gjengjeld kommer et nytt teknisk parti der det nok blir mye mer knall og fall, men neppe med så store konsekvenser.

Jeg klarte i hvert fall ikke å holde meg på sykkelsetet opp kneiken nedenfor... Det sier imidlertid mest om mine manglende tekniske ferdigheter på sykkelsetet. Så her måtte jeg trille sykkelen kanskje i hundre meter. Men jeg var veldig fornøyd med at jeg turde å sykle ned stien på baksiden - og klarte det - helt til vi igjen kom inn på grusveien i østenden av Reinsvann ved Ytre Reina. For erfarne syklister er imidlertid dette partiet bare blåbær, og ingenting sammenlignet med det særdeles krevende partiet som jeg omtalte i ultrabirktesten vår!



Fortsatt er det ca 15 km igjen til mål, og resten går på grusveier i småkupert terreng med et par sugende bakker. Men nå er det stort sett bare å gi gass. Vi følger grusveien mot Nordseter til krysset ved Nysætrahøgda, der vi tar skarpt til venstre mot Nysetra, med vid utsikt til Kroksjøen og Snørvillen i det fjerne (under).


Den siste drøye milen går i velkjent løpetreningsløype tilbake til hytten eller Sjusjøen, forbi Mellsjøen med en tøff bakke opp til Elgåsen og videre inn på Birkebeinervegen, nå i "riktig" retning sammenlignet med Birkebeinerrittet, til Kroksjøen, over Storåsen og ned til mål ved langrennsstadion.

En flott trasé, og ikke vanskeligere enn at en sykkelamatør som meg fikk veldig lyst til å prøve meg i selve rittet 28.juli. Så hvis det passer sånn, kan det være duket for mitt første sykkelritt siden 2000, og mitt andre noengang... Sykkelen min er i hvert fall mer enn klar, etter å ha blitt spylt og rengjort på den lokale "vaskestasjonen".



Men først kaller Hardangervidda og sommerens store løpsbegivenhet;

Rallarvegsløpet

Etter generalprøven i den store Ultrabirkentesten forrige uke, har jeg stort sett tatt det rolig, restituert og ladet batteriene. Håper bare ikke at de var helt utladet, og at det fortsatt er litt energi igjen i skrotten. Uansett gleder jeg meg veldig, selv om jeg gruer meg litt også. Det er nemlig fryktelig langt å skulle løpe 54 km, fra havsnivå og helt opp til 1343 m.o.h. på det høyeste første dag, for deretter å løpe 27 km neste dag.

Første dag blir nok desidert tøffest. Så etter ultrabirktesten har jeg investert i en løpesekk. Det ble Nathan Xtreme, med plass til både 3 liter drikke, næring og litt ekstra tøy. Selv om værmeldingen blir stadig bedre. Det siste er 16 grader ved start i Flåm og 7-8 grader på Finse ved stipulert ankomst i 19.30 tiden - og lettskyet til SOL! Så kanskje jeg legger hele sekken igjen på Finse i morgen, i stedet for i depotet på Vatnahalsen?...

Men søndag er det meldt 3 grader og uttrykk for regn.

Masse mer om de vaklende forberedelsene til Rallarvegsløpet fra flere på SkriveBlokken.

Resten av historien følger senere...



Tilbake på hyttetunet etter test av Sjusjørittet. Selve rittet er 54 km. Jeg loggførte 50,8 km på drøye 3 timer, med en snittfart på moderate 16,4 km/t. Det bør nok gå adskillig fortere dersom jeg stiller til start om en drøy uke....



4 kommentarer:

  1. Flotte bilder, Frode! Jeg gadd ikke å ta så mange siden jeg skulle prøve å unngå å gå av sykkelen. Det skar seg ved Reina - og i et gjørmehull på traktorvegen parallelt med Lie-Hornsjøvegen - der du "juksa".

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmmm... er terrengpartiet fra Hornsjø vanskelig for amatører som oss?? I såfall blir jo ikke løypen så lett likevel, for dette strekket er jo ganske langt... Eller klarte du å sykle resten av dette terrengpartiet?

      Slett
  2. Nei, da terrengpartiet fra Hornsjø til krysset ved Moksjøen er ikke noe problem rent teknisk. Det var bare noen få sølepytter - og jeg fant den ene... Den følger skiløypa hvis du har gått den, dvs. langs en kjerreveg med to "spor" så det er egenlig ikke noe terrengparti men noe mellom sti og grusveg. Jeg var så forberedt på at jobben var gjort når jeg kom opp til Hornsjø, så sånn sent var traséen videre litt krevende.

    SvarSlett
  3. Hei. Takk for fin blogg & mange fine bilder. Savnet å finne kart & løypeprofil på Sjusjørittet på nett så jeg la ut denne ruta etter turen i dag http://www.endomondo.com/routes/ Velg alle ruter & zoom inn på Sjusjøen Langrennsarena. God tur!
    OlaK

    SvarSlett