Etter Jessheim halvmaraton har jeg tatt det veldig pent og pyntelig. Ingen kvalitetstreninger, kanskje med et lite unntak for lørdagens 11,5 km i bra tempo. Ellers har det enten vært hviledager eller rolige goggeturer med Mira, gjerne på golfbanen (over), som helt til i går har ligget der mer eller mindre grønn og innbydende, i brytningstiden mellom sommerens golfing og vinterens langrennsaktiviteter. Jeg foretrekker helt klart det siste. Eller å løpe på golfbanen, det simpelthen elsker jeg, så jeg prøver alltid å utnytte "mellomperiodene" til litt småkupert løping på deilig grønt teppe. Så også de siste ukene, ispedd noen sprunglauf i enkelte bakker, sånn at kroppen ikke helt glemmer hvordan det er å ha høy puls. Skjønner at elghufs med staver er en særdeles effektiv treningsform, men dessverre sørgelig forsømt av undertegnede..
Mira på golfbanen for to dager siden.
Mens snøkanonene venter på kuldegradene....
Og i går kom altså snøen, så nå er det like før jeg kan bruke stavene til det de egentlig er ment til. Og tiden er overmoden til å karre seg ned i garasjen for å klargjøre skiene. Vet ikke helt om jeg er glad eller lei meg... For en løper har det jo vært deilig med bare, fine veier så lenge også da. Samtidig som det er flott med vinter!
Men det ble et brutalt møte. For etter at jeg måket snø både for meg selv og naboen i går, måtte jeg tine tærne på varmekablene i 20 minutter etterpå, akkompagnert av smertefull naglebit. Det var en umiddelbar påminnelse om mitt store vinterproblem; kalde fingre og enda kaldere tær.
Vinter, vær velkommen!
Plutselig vinter. Fra hagen i går.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar