onsdag 27. april 2011

Sesongavslutning med påskedrama i 3 akter

Ikke før er sesongdebuten på bane og i terrenget unnagjort, så var det klart for sesongavslutning. Da snakker vi selvsagt og ski og langrenn. For nå er det ubønnhørlig slutt, også på Sjusjøen. De siste dagene smeltet snøen formelig under skiene mens vi gikk. Men jeg rakk noen flotte skøyteturer på relativt skarpt og fint morgenføre, før solen tok tak og omdannet snøen til vått og tungt påskeføre.






-Hanne og påskeharen Mira ønsker velkommen til fjells!







Vi dro opp tirsdag formiddag, men jeg rakk en morgenøkt med Hanne og lette sko på tartandekket på Sofiemyr før avreise. Det ble 5 x 1000m på meg, der jeg slet veldig med å komme under 3,40. Snittet lå vel på rundt 3,45, til tross for at pausene var lange og til tross for at jeg hadde Hanne som motiverende påskehare foran meg, på sine 6 x 800m. Ikke den helt store spruten, men uansett en perfekt start på påskeferien, synes vi begge to etterpå. Bilturen med hund og tre barn går så mye greiere når blodet allerede har fått bruse i årene og pulsen har fått løpe litt løpsk. Ettermiddagens tre turer fra bilen til hytten med tung oppakning tok jeg som ren bonus og ekstra styrketrening.

Ikke så mye skispor igjen på det første strekket fra parkeringsplassen ved Kroksjøen...

Onsdag formiddag (vi er ikke akkurat kjappe om morgenen) salet vi opp Mira og bega oss mot Midtfjellet, for å få litt Birkebeinerstemning en siste gang denne vinteren. Men bortover den brede flaten fra Røde Kors-hytten mot Sjusjøen, der Stanislav Rezak staket fra resten av tetgruppen og fikk en solid luke i Birken for en drøy måned siden, fikk vi et plutselig og uventet hinder. En elv hadde gått opp på tvers av løypen. Den var ca en meter dyp og en meter bred.

Litt sørpe ved Midtfjellet. Det skulle bli verre...

Full stopp! Og en meter dyp!

Nå var gode råd dyre. Vi vurderte å ta rennefart og hoppe over, men tok ikke sjansen. Pussige greier, vi hadde akkurat i vår saft-og-kvikk-lunsj-pause ved Midtfjellkoia snakket med et par som hadde kommet motsatt vei, og da var det greie spor og ikke åpent vann, så her skifter (les: smelter) det fort!


Klarer vi å hoppe over? Neeii, tror ikke det.
Men kanskje vi kommer over her borte?
Nei, ikke det heller.... vi får visst bare snu!..

Vi snudde. Vi var uansett omrent halvveis på vår planlagte rundttur, så det spilte ikke så stor rolle for oss. Da var det verre for de som skulle rake tilbake til Sjusjøen eller til sørsiden mot Rømåsen, de fikk nå en stor omvei på returen. Hendelsen var sympomatisk for resten av påsken, skulle det vise seg. For hver dag gikk det opp nye elveleier. Der det var skispor en dag, var det sildrende vann eller bart dagen etter.

Så neste dag, skjærtorsdag, fremskyndet vi årets påskeskirenn, mens det enda var nok snø i de nære nærområder ved hytta. Vi hadde et rikholdig konkurranseprogram for Wibeklanen, med intervallstart, jaktstart og fellesstart i skiskyting!! Skytingen bestod av 5 snøballer som skulle kastes oppi en bøtte, og strafferunden var rundt noen busker i "hagen". Det ble heidundrende suksess med stor innsats og ditto stemning. Noen andre påsketurister stoppet også opp og tittet nysjerrig på deler av konkurransen.


Selv hadde jeg hatt en drøy time med skøyteski på morgenkvisten, mens føret fortsatt var forbausende skarpt og godt, før de unge håpefulle hadde stått opp (de ladet selvsagt bare opp til den viktige konkurransen senere på dagen!). Så jeg kunne ofre meg som starter, sekundant, sekretariet, dommer og heiagjeng med god samvittighet.



Slett ikke verst her!! Både langs Kroksjøen nedenfor Elgåsen (t.v.) og ved Kuåsen (lille bildet, med Snørvillen i bakgrunnen) var det supre forhold på morgenkvisten. Enda en gang priset jeg vinteren og var lykkelig for å kunne bruke skøyteskiene noen dager til.








En konkurranse utenom det vanlige - et drama i 3 akter


Første akt - individuell start
Første øvelse var skiskyting med individuell start, to runder med en skyting midtveis. Hanne var første dame ut og satt standarden med 3 strafferunder og sluttid på drøye 4 minutter på de to rundene. Deretter fulgte tvillingene Thomas og Julie, og med bare to strafferunder  var det Julie som ledet med 7 sekunder på Thomas, før minstejenta Marie satte avgårde som sistemann. Innsatsen var upåklagelig, og selv med to strafferunder også på Marie, ble hun belønnet med seier med 5 sekunders margin!

Hanne er først ut og passerer etter en runde, på vei inn til skyting.

Stilstudie av skyteteknikken. Kanskje Bjørndalen kan snappe opp noe her?..

Thomas i herlig klassisk driv, men med en runde mer enn søstrene måtte han nøye seg med bronsen.

Julie på standplass.

Hurra! Marie jubler etter smått sensasjonell seier både i klasse 11 år og totalt!

Andre akt - jaktstart
Neste øvelse var jaktstart etter rekkefølge og tidsavstand som i individuell start, og med førstemann i mål som vinner, akkurat slik eliten gjør det. Og her ble det dramatisk! Etter at første runde og skytingen var unnagjort, lå plutselig alle fire nesten helt likt. Hanne skjøt nå feilfritt, mens de unge skjøt seg litt bort, og vips, så var eldstemann i tet, med de tre håpefulle på rekke og rad halsende like i hælene på mammaen sin. Thomas, den eneste hanen i kurven, ble skubbet vekk av hønene og endte løpet med knall og fall, mens mor selv holdt unna for døtrene og spurtet inn til en overraskende seier, utgangspunktet tatt i betraktning. Ingen kjære mor her i gården, her var konkurranseinstinktet på plass!!

Hva skjer'a? Hanne startet sist, 40 sekunder bak ledende Marie, men etter nesten feilfri skyting er hun plutselig i tet. Jentene følger like bak, mens Thomas lurer på hva som traff han...
...men tar opp jakten og er i rygg på feltet da det går galt igjen.. Huffda...

JUBEL etter målgang: De "gamle" er eldtst!
Hvilken revansje etter sisteplassen individuelt for Hanne, som slipper jubelen løs!


Tredje akt - fellesstart

På den avsluttende fellesstarten var Thomas revansjesugen, og på ny ble det jevnt og dramatisk. Men nok en gang måtte alle se seg slått av 11-åringen Marie, som nedkjempet sine fire år eldre tvillingsøsken og spurtet inn til sin andre seier! Her har Norge utvilsomt et stort talent! Gratulerer til alle sammen for strålende innsats og stor underholdning både for meg og for turgåerne som kom forbi. Og etterpå var det selvsagt høytidelig medaljeseremoni.

Starten går! En revansjesugen Thomas tar teten.

Thomas er ferdig med skytingen og ses i bakgrunnen i strafferunden, mens jentene akkurat er ferdige med sin skyting og på vei ut.
På "siste bortre langside" blir det uventede hindringer da andre turgåere forviller seg inn i konkurranseløypen (som for øvrig er en bitteliten del av HalvBirken-løypen...)

INNSPURTEN: Det blir på ny close race, men igjen er det yngstejenta Marie som lurer alle og vinner, knepent foran Julie og Thomas.

Premieutdelingen


PÅ PALLEN: Premiepallen for intervallstart og fellesstart var identisk; Gull til Marie, sølv til Julie og bronse til Thomas.

På jaktstarten ble det storeslem til jentutten, med veteranmamma på øverste trinn. Legg merke til premiene på brystet. Her var ingenting overlatt til tilfeldighetene.


Langfredags- og påskeaftensmorgen gjentok jeg suksessen med en skøytetur før sein frokost. Fredag var forholdene nydelige og jeg hadde ikke lyst å slutte etter mine ca 15 km.

Langfredag var vi på hyggelig kaffe- og vaffelbesøk på tunet hos Harald, Hanne, Martine og Maruis, med venner, i Lunkeveien. Rene sommerstemningen!


Lørdag derimot var jeg litt senere ute og føret var adskillig våtere, for å si det mildt. Det var store forskjeller for hver dag nå. Der jeg kunne gå på ski torsdag, måtte jeg ta av meg skiene 20 meter på fredag, mens det lørdag var et stort område der små bekker gikk på tvers av løypen, med noen bare tuer som små øyer innimellom. I likhet med de andre seige påsketuristene, som nektet å innse at skisesongen egentlig burde vært over, prøvde jeg i stedet å skritte ut og hoppe fra tue til tue, delvis tørrskodd og delvis nede i vannet - med ski på beina! En helt ny opplevelse.

Hvordan forserer man slikt terreng?... Her var det greie forhold for to dager siden...

Jeg la spesielt merke til en eldre mann som passerte hytten under morgenkaffen. Jeg støtte på han igjen ved Mellsjøsetra, der han kom skøytene i den røde kondomkonklurransedressen som langrennsgutta brukte på Lillehammertiden. Han må ha vært over 80 år, men holdt koken og skøytet rundt i flere timer. Sprekt! Vi ble for øvrig begge belønnet for vassingen med et fint strekk på østsiden av Mellsjøvannet (bildet nedenfor) og en siste avstikker opp mot høydedraget mot Aksjøen.


Som for alle dagene var det strålende sol også påskeaften og på tross av hindringene ble det en fin og verdig (?) avslutning på skisesongen! Helt herlig å skøyte tilbake til brunsj og slapping i solveggen, grilling i grua (bildet) og masse kos - og med lammestek hos "svigers" på Storåsen som perfekt avrunding på selveste påskeaften.


Søndag 1.påskedag kunne vi derfor med god samvittighet si at NÅ var skisesongen over! Til større glede for noen enn for andre, kanskje. Men man skal jo gi seg mens leken er god!

Søndag kveld, hjemme på Sofiemyr, rakk Hanne og meg en rolig joggetur i terrenget over Grønliåsen. Skjønt jeg kunne ikke helt dy meg og kjørte på med 5 ganke tøffe drag mot slutten, som lett oppkjøring til den planlagte intervalløkten på stadion mandag. Dermed ble påskeringen sluttet som den begynte, selv om jeg denne gangen valgte 12 x 400 m. Uten klokke, for laderen til min Garmin 210 klarte jeg å glemme igjen på fjellet. Så kanskje jeg må snike meg til fjells for en siste skitur likevel? Nei, case closed. Jeg har til og med vært flink og allerede rengjort alle skiene, vokset de og plassert de pent i garasjen. Nå tas de ikke frem igjen før vinteren på ny melder sin ankomst.

Så takk for en fantastisk vinter! Hvor mange mil jeg har gått på ski klarer jeg jo aldri å loggføre. Det er nok på langt nær så mye som Harald, eller Rolf med sine 200 mil, men ny pers er det nok. Jeg gleder meg til vinteren igjen - skal bare ha litt vår, sommer og høst først! Og i kveld er det Follotrimmen!

Takk for en fin vinter! Nå skal det bli godt med en liten hvil...

tirsdag 19. april 2011

Sesongdebut i terreng og på bane

Etter sesongåpningen forrige helg, har jeg siste uken løpt årets første turer både i terrenget og på tartandekket. Og i shorts. Helt herlig! For nå er det virkelig vår, for ikke å si sommer, med temperaturer opp mot 20 grader, og masse sol!

Før torsdag hadde løpingen foregått på grus og asfalt, men da inviterte Hagen senior på terrengtrening over Grønliåsen, langs Oldtidsveien og i lysløypen Prinsdal-Bjørndal. Selv om jeg egentlig var ferdigtrenet, med både en liten løpetur med Mira og en liten tempoøkt på spinningsykkelen på formiddagen, var jeg ikke vanskelig å overtale. Og forholdene var langt bedre enn jeg tridde. Med unntak av et par små steder der en og annen snøflekk fortsatt lå gjenstridig og kjempet mot overmakten, var det overraskende bart, og ikke minst tørt, i terrenget. Vi løp og skravlet og halvannen time fløy avgårde.

Carl Fredrik i lysløypen på et av stedene der det fortsatt lå snø.
Vi tok skiløypen fra Grytetjern (bilde til høyre)
og over Elgbroen til Stallerud.






Fredag morgen var det Hagen junior som var hyggelig treningsselskap. Nok en gang bar det ut på myke skogsstier, denne gang litt mer i "villmarken", i skiløypen til Stallerud og over Oksrud. Litt fuktigere og litt mer gjørmete noen steder, men ikke verre enn at jeg var knusktørr på beina etterpå, i mine Salomon SpeedCross. Jeg har skrytt av de tidligere, men en god ting kan vel ikke sies for ofte. Med godt grep, veldig behagelige på foten og goretex som holder vann og søle ute, så er det en fornøyelse å løpe selv i litt utfordrende terreng.

















Lørdag troppet Steinar opp i Harald Hårfagresvei, med sykkel. Men det var Sofiemyrbanen som skulle sesonginnvies med årets første uteintervaller.




Det ble Nike Lunaracer på begge to, her med 3 årganger på ett brett... :-)
Steinar med sine siste forberedelser nedenfor.




Vi løp 6 tusinger i progressivt tempo, helt etter boka. Serien min var 3,46 - 3,43 - 3,37 - 3,36 - 3,33 og siste på 3,30. Synes jeg løp fort på sisteøkten og var litt skuffet over ikke å være under 3,30, men det var uansett en veldig fin kvalitetsøkt.

Og så er det er så utrolig mye hyggeligere å løpe intervaller sammen med andre. Så takk for drahjelpen, Steinar.

Vi tok oss også tid til litt solslikking og tørsteslukking på terrassen etterpå. For som sagt innledningsvis, nå er det (nesten) sommer!



Søndag var jeg sliten igjen og hadde egentlig bestemt meg for hviledag. Middelaldrende folk må jo ikke overdrive treningen og trenger mer hvile og lenger restitusjonstid, sies det.. Men da Harald ville ha selskap på det han presiserte skulle være en rooolig tur, så var det akkurat det pushet jeg trengte, og vips, så ble det en fin treningstur denne dagen også, på grus og asfalt over Myrvolltoppen, med flott avstikker gjennom skogen på myke stier over Kantoråsen. Lenge siden jeg har løpt der.

Ja, det er jammen bra at man har mange gode løpevenner som kan dra en ut på tur!!!


I kveld ble det en halvlang tur på 14 km i brukbart tempo i shorts, før vi setter kursen for påskefjellet på Sjusjøen i morgen. Nå skal skisesongen endelig avsluttes.



JEG ØNSKER ALLE LESERE
EN RIKTIG GOD PÅSKE !!

tirsdag 12. april 2011

Fredrikstadløpet dagen derpå

Dagen etter sesongåpningen på Sørum, var det duket for del to av helgens dobbelldose;

Søndag 10.april - Fredrikstadløpet, halvmaraton
Søndag ble jeg plukket opp av Ole Kjell og nevø Ole Dennis, som begge skulle løpe 5 km. OK var litt usikker på formen med litt halsgrums, uken etter at han løp på 1.21,25 i Barcelona halvmaraton. Den gutten er mer enn noen andre kjent for å løpe jevnt som en klokke. At han løp halv på 1.21,21 noen måneder tidligere skulle underbygge det. Fire små sekunders forskjell på to halvmaraton. Og mellom disse løpene har Ole Kjell vært en tur til Japan og løpt Tokyo maraton på 2.54. Heldigvis kom han seg hjem i grevens tid, bare 8 dager før jordskjelvet!


Onkel og nevø spente før start. Ole Kjell var litt usikker, men klinket til med 3.plass i M50-54 på 17,53, kun slått av kanonene Gudmund Høst og Trond Olav Berg.
14 år gamle Ole Dennis var også veldig godt fornøyd med 22,36. Kjempebra!!!


Det ble ikke noe jordskjelv på noen måte i Fredrikstad. Været var også det beste, med 11 grader, sol og lite vind. Selv følte jeg meg overraskende fin i beina etter gårsdagens konkurranse, i hvert fall helt til det gjenstod noen få kilometer og det ble litt fartsøkning, i et siste forsøk på å presse kilometertidene under 4 minutter og karre meg under 1.25. Men dengang ei. Frem til da hadde det stort sett gått på relativt jevne kilometertider på litt over 4, med andre ord akkurat litt for sakte. Særlig på den tredje av de fire rundene gikk det nok litt for smått.

 
Artikkelforfatteren i bra driv gjennom gågaten i Fredrikstad, iført t-skjorten fra Rotterdam Marathon for et par år siden. Årets Rotterdam Marathon gikk samtidig, med mange norske på startstreken. Stor gratulasjon til Espen Ringom - ref forhåndsreportasjen - som klarte begge målene sine i Rotterdam; under 3 timer for første gang!! - og som rosinen i pølsa slo han også min pers, med 2,59,01. Strålende!!! Grattis også til Jens Christian Berg som beste norske med 2.33,43 og til Rune Solheim som også brøt 3-timers grensen for første gang, med god margin! (2.54,16)


Starten var imidlertid brukbar og kontrollert rundt 4 blank-fart. Etter en drøy kilometer kom Kurth og Olav opp på siden. Skadeforfulgte Kleiveland har omtrent ikke trent eller konkurrert de siste 3-4 årene, men nå var han plutselig tilbake. Veldig gledelig, Olav! Ikke fullt så gledelig å konstatere at du, tross ditt minimale treningsgrunnlag, bare seilte fra meg som om det var jeg som skulle vært skadeplaget og dårlig trent. Veldig uhøflig, Olav! Bra da at kompis Kurth har bedre folkeskikk og høflig la seg bak meg, i hvert fall en stund. Før også Kurth begynte å yppe seg.

Kurth Asle Magnussen i fin stil. Du var seig i dag, Kurth!
(Foto: Ole Kjell Langmyren)


Vi vekslet på å dra og lenge lå vi i en liten gruppe på 3-4 mann. Litt ut på sisterunden kom plutselig en annen løper glidende bakfra og gjorde seg til kjenne med et vennskapelig klapp på skulderen etterfulgt av "Hei Frode!" Det var Roar Tomter, som jeg hadde et artig nappetak med under Årungen Rundt i fjor. Dermed ble det straks en liten fartsøkning, og fortsatt et ørlite håp om å kunne klare 1.25. Med 3 kilometer igjen var det min tur til å øke litt, og Kurth fikk etter hvert problemer med å følge. Nå håpet jeg å øke progressivt for hver kilometer, men måtte ganske raskt innse at jeg ikke hadde så mye igjen som håpet, og bestemte meg i stedet for å vente til vi kom til gågaten med å sette inn de siste kreftene. 1.25 ville vi nok ikke klare likevel..

Men før vi kom så langt, med en snau kilometer igjen, var det i stedet Roar som startet en langspurt. Jeg prøvde å svare, men ble litt overrumplet og han fikk noen meter umiddlelbart. Tredjemann måtte slippe og Kurth var nå definitivt hektet av, men Roar viste imponerende stayeregenskaper og viljestyrke. Vi kjempet nå begge to febrilsk, både i et siste desperat forsøk på å lure oss under 1,25, og for innbyrdes spurtseier. Jeg prøvde å løpe avslappet, men mislykkes totalt. Beina var pinne stive nå. Prøvde å holde flyt og fart helt inn, men det ble krampaktig. Jeg måtte bite i gresset og samtidig innse at vi hadde ventet litt for lenge med sluttspurten til å kunne klare 1.25.

Gratulasjoner til min overmann Roar Tomter, som fikk sin revansj etter Årungen Rundt i fjor. Takk for en fin og tøff fight, Roar! Du kommer til å bli hard å slå fremover, er jeg redd...


Jeg klokket meg inn på 1.25,10 og ble nr 4 i klassen og nr 33 totalt av 164 mann. Offisielt ble det 1.25,17, da det viste seg at arrangøren ikke opererte med nettotider. Veldig rart og ganske håpløst, selv om det ikke fikk noen stor betydning for min del. Men Roar, som hadde stått ganske langt bak i feltet, ble dermed snytt for sub 1.25, da han fikk bruttotid 1.25,08 og ble nr 15 i den hardeste klassen M30-39. Men du tar det neste gang, Roar! Andre mistet faktisk klasseseier pga dette. Da blir det ganske surt. Og helt unødvendig. Hvorfor tar man ikke teknologien i bruk, når vi likevel løper med brikke? Her bør arrangøren forbedre seg til neste år. Men der stopper også kritikken og erstattes av uforbeholden ros. Som vanlig var det et kjempearrangement, i en herlig atmosfære i Fredrikstad. Derfor kommer også løperne igjen hit år etter år. Dette er løpernes vårslepp!

VANT: Aller raskest var Øystein Sylta fra Vidar,
som vant Fredrikstadløpet 2011 på 1.06,43.
(Foto: Trond Th. Hansen)

PÅ PALLEN: "Få litt drikke jeg også, da!" Martin Kjäll-Ohlsson (t.h) prøver å få seg litt væskepåfyll. Det ble 3.plass på Martin med 1.10,51, som var 7 sekunder bedre tid enn da han vant i fjor, men 6 sekunder bak Endre Evensen (t.v.) som ble nr to.
(Foto: Trond Th. Hansen)


Takk til arrangøren for opplevelsen, til Kurth og Roar for en fin fight, til Trond Inge, Jan Billy, Helge, Jorunn (hvorfor løp du ikke selv?) og andre som heiet meg og alle andre frem, til Gjermund S og Martin KO for hyggelig garderobeprat, til Trond TH for fine bilder, og ikke minst til Ole Kjell for en kjempetur! - og bilder fra deg også. Det var slik du så treffende beskrev det - en dag med slit og moro!

Så da er sesongens kick-off helg i havn både for eliteløpere og mosjonister.

Lykke til med sesongen alle sammen!

Alle resultater og bilder på kondis.

Se også kommentarer på SkriveBlokken, eller legg gjerne inn en kommentar selv enten der eller i kommentarfeltet nedenfor.

I EGEN KLASSE: Jeg ble knust av Gjermund Sørstad, selv om han løp hele løpet med barnevogn!! Med imponerende 1.22,11 var Gjermund hele tre minutter foran meg i mål! Uoffisiell Norgesrekord på halvmaraton med barnevogn?
(Foto: Bjørn Johannessen)

mandag 11. april 2011

Dobbel dose og sesongen er i gang!

Så er konkurransesesongen behørig i gang. Ikke ofte jeg løper to konkurranser på en helg, men nå slo jeg likegodt til med 5 km på Sørum lørdag, etterfulgt av halvmaraton i Fredrikstad søndag. Nydelig løpsvær begge dager og resultater omtrent som forventet. Her er reportasje fra første del av helgens utskeielser.

KLAR, FERDIG...: Endelig, nå er vi snart i gang!
Klubbkameratene Steinar, Harald og Morten er spente før start og veldig klare for en ny sesong!


Lørdag 9.april - 5 km Stomperudkarusellen


Som forhåndsproklamert så ble det sesongåpning på Sørum i den raske 5 km løypen som alltid er første løp i Stomperudkarusellen på våren og som kan gjentas i Vinterkarusellen på Romerike på høsten. Skjønt, løypen er ikke lenger like rask, eller like lang, for nå er den justert og er ca 70 m lenger enn før. Men det er nok nå først den er nøyaktig 5 km. For selv om dette offisielt har vært en kontrollmål løype, så har den vært for kort i flere år, etter at de endret innkomsten litt uten å justere for starten for noen år siden. Nå var starten trukket lenger tilbake. Løypen er fortsatt rask, men naturligvis ikke fullt så rask som tidligere. Men nå er den i hvert fall riktig.





Flott vær og fine omgivelser for sesongåpningen. Morten, Harald, Steinar og Oddbjørn, som vanlig med krykker, i lett oppvarming forbi Sørum kirke. 

På forhånd regnet jeg med å løpe ca halvminuttet fortere enn i testløpet mitt på 18,46 forrige mandag. Det stemte bra. Tiden ble 18,24, og korrigert med ca 10 sekunder blir det drøye halvminuttet. Et helt greit løp, selv om jeg hadde håpet å være nærmere 18 blank.


Starten var bra med åpning på 3.32 på første kilometer, som er ganske raskt for meg. Startraketten Harald klinte til med 3,02 (!) på første km, oppmuntret av noen tøffe intervalløkter de siste ukene.

Harald så seg aldri tilbake, selv om han selvsagt måtte slakke litt av på sin morderiske åpningsfart, men vant greit i sin impulsive sesongåpning, uken før han hadde planlagt å starte sesongen. Sterkt, Harald!

VANT: Gratulerer med seier og strålende start på løpesesongen, bare et par uker etter at du var 2 sekunder fra å være med å sette merkekravet i Birken!


Morten fulgte opp med 4.plass totalt og klasseseier i 40-45, men måtte såvidt over 18-streken. Han fryktet at jeg skulle kommer på slutten, og etter 3 km hadde jeg et lite håp selv også, da jeg prøvde den vanlige taktikken med å kjøre opp farten på flatene tilbake til mål ved Sørum skole. Men det bet liksom ikke helt denne gangen, og ikke var det laber bris som meldt heller. Det føltes mer som stiv kuling midt i fleisen. Jeg hadde i stedet mer enn nok med å holde "gamlekara" Lauglo og Wibeto bak meg. De hadde begge løpt forbi meg i den ene motbakken etter halvannen kilometer. Jeg passerte de igjen først etter ca tre, men Bjørn hang seg på og vi vekslet litt på å dra i motvinden på de siste kilometrene. Med 5-600 m igjen fikk jeg en avgjørende luke, selv om Lauglo nærmet seg faretruende igjen på slutten. De gutta er seige! Og Bjørn i tillegg beryktet for sin gode spurt. Henning Wibeto satte sogar Norgesrekord i klasse M65-69 med sitt løp på 18,31. Den gamle rekorden hadde Gunnar Gaulen på 18,39. Gratulerer Henning!!

REKORD: Bjørn Lauglo og Henning Wibeto hadde begge grunn til å smile etter løpet.
Henning med Norgesrekord i sitt første løp på halvannet år, etter mye skadetrøbbel i fjor.

Litt lenger bak hadde unguttene Steinar og Gaute et feiende friskt oppgjør seg i mellom, som Steinar til slutt avgjorde med 2 sekunders margin. Begge var såvidt over 19 blank.

Gaute tok løpet som fartstrening og regner med å holde tempoet dobbelt så lenge i Sentrumsløpet. Han var bra fornøyd med gjennomkjøringen og veldig fornøyd med sine nye grønne Adizero :-).

Det ble 18,24 på meg og klasseseier i årets første løp, min første i seier i klasse M50.
Oppegård IL tok dermed totalseier og 3 klasseseiere. Ikke verst!

VAFLER: Høydepunktet var kaffe og vafler i solskinnet etter løpet!

Vi var de siste som dro. Etter å ha tømt vaffelfatet, rakk vi å studere resultatlistene, før ryddemannskapet fjernet alle spor. Takk for en fin dag til arrangøren!


RESULTATER

Kommer med egen rapport fra Fredrikstadløpet senere i dag.