søndag 20. februar 2011

Variasjon og treningsglede

Siden onsdag har jeg trent spinning, styrketrening, svømming, løpt tempo på mølle, intervaller og langtur innendørs. Og nå står fine skidager for tur. Joda, foreløpig har jeg levd opp til min egen målsetting om mer variert trening. Kanskje blir jeg ikke noen bedre løper av det. Men jeg får trent mer, med mindre sjanser for skader, og variasjonen gjør at det aldri blir kjedelig.

Jeg har vært en relativt flittig gjest på Elixia etter at mitt 2-måneders abonnement startet 4.januar. Hovedhensikten med dette var å trene styrke et par måneder, et ellers ganske forsømt område, og samtidig variere med spinning som alternativ til ski eller løping.

I går testet jeg for første gang møllen på Elixia, med en innlagt progressiv tempoøkt på 5 km, som gikk på 18,17, med snittpuls 149. Meget godt fornøyd med det.







Midt i økten dukket Stig opp. Han er i god trening om dagen, men med litt feil fokus, sett med løpebriller... :-)

Det blir daglige fotballøkter for Kolbotn IL for den gamle Ny-Krohnborg og Bjargspissen. Nå nøyer imidlertid ikke Stig seg med old-boys fotball lenger, men trapper opp og gjør et smått sensasjonelt come-back på seniorlaget til KIL, 20 år etter at han egentlig la fotballstøvlene på hyllen!!

Men så er jo Kondis sin visepresident et allsidig idrettstalent! Stå på, Stig, og lykke til med ditt come-back!
Men ikke glem løpingen helt da!


Ole Kjell er i Japan under VM i Holmenkollen.
Men legg merke til luen - Oslo 1952 ! 

En som definitivt ikke har glemt løpingen er Ole Kjell. I dag hadde vi en super langtur sammen under tribunene på Bislett. Det ble 46 runder eller ca 25 km på 2 timer og 6 minutter, dvs omtrent i 5 blank fart. Dette var OK sin siste langtur med joggesko på beina før han onsdag legger ut på en skikkelig langtur helt til Japan, der han løper Tokyo maraton på søndag! Målet er 2.55. Det blir spennende.

Lykke til og takk for en fin treningsøkt, Ole Kjell.

Fredag ble det en times svømming, 2000m, i Sofiemyrhallen, som fin avveksling etter torsdagens harde intervalløkt i Ekeberghallen (omtalt på SkriveBlokken) og onsdagens langtur på halvannen time på spinningsykkelen.

Joda, allsidighet er gøy. Ha en god vinterferie!

torsdag 17. februar 2011

Gratulerer !!!

I dag kan vi gratulere Hanne med dagen!

Og du er i godt selskap! Flere andre store idrettsutøvere har fødselsdag i dag. Årets ultraløper i 2010, Gjermund Sørstad fyller år, basketballegenden Michael Jordan blir 48, verdensmester i alpint Atle Skårdal blir 45 og hoppukevinner Anders Jacobsen blir 26. Jeg kan jo også for kuriositetens skyld nevne at den storkjeftede bergenseren Helge Jordal fyller 65.

Gratulererer med dagen!!!



Her følger en liten sportslig billedkavalkade av en sprek og allsidig idrettsjente.

Fra Etape Bornholm i 2008.  En maraton fordelt over 5 etapper, 5 dager etter hverandre tar på, men gøy er det!

 En stolt mamma, etter at Marie, Julie og Thomas debuterte med startnummer på brystet på skogsetappen på dag 3.

Sykkeltrening på Sjusjøen.

Hanne er klar for sin maratondebut i Oslo i 2009, spent og optimistisk, bare en uke etter Birkebeinerløpet.

Hun fullførte i fin stil på 4.09,48, noe som ga 44.plass på veteranstatistikken, der alle under 4.10 ble registrert. Godt timet!

Sliten i mål etter sitt tredje Birkebeinerløp i 2010.
Merket og ny pers ble fasiten.

Hanne i sitt "rette element" på spinningsykkelen,

...eller i treningsstudio,

...eller på tur med Mira!



Gratulerer med dagen!

onsdag 16. februar 2011

Sprengkulde og blandet debut med skøyteski !

Som allerede forklart på SkriveBlokken, så ble det ingen Stenfjellrunde på meg. I stedet endte det med innkjøp av skøyteski og jeg fikk min debut i fristil. Neppe til 20 i stil, men etter en tung start, ga det absolutt mersmak. Helgen inneholdt også en flott 4-milstur med innlagt inspeksjon av Pellestova.







Sprengkulde og kroppen min hører ikke sammen. I hvert fall har jeg en litt annen smertegrense enn de 18 minusgradene som vel er grensen for å arrangere konkurranser. Men det er ikke lungene og pusten som er min bekymring. Derimot fingre og tær. Selv med votter er jeg veldig sårbar hvis temperaturen kryper noe særlig under 10-12 minus. Jeg var derfor en smule skeptisk da jeg dro av gårde fra Sjusjøen lørdag morgen. Og da gradestokken ved Mesnali viste -25, og Harald samtidig meldte fra Hamar om 28 minus (!), bestemte jeg meg for å droppe hele turen. Hørte samtidig på radioen at et annet lokalt renn var avlyst pga kulden, og tenkte at det samme sikkert kom til å skje her.

Frostrim og ned mot minus 30 på Mesnali lørdag morgen. Kaldt, men idyllisk var det!

Nå ble jo forholdene riktig så bra etter hvert, dog med vekslende temperatur underveis og mange kalde partier. Men jeg overlot altså til Harald og Even å forsvare Oppegård sin ære, og de gjorde det med bravur da de gled gjennom den 42,5 km lange løypen i Vangsåsen på hhv 2.20 og 2.25. Det er rimelig fort!

Harald i mål etter 42,5 km til 11.plass i M45 på sterke 2.20. (Foto: Gro Elleggard)

Litt demotivert og desillusjonert satte jeg i stedet kursen for vinterbyen Lillehammer, der jeg endte opp i sportsbutikken. Humøret steg imidlertid raskt da Sport1 hadde tilbud på full skøytepakke fra Madshus, akkurat det jeg var på utkikk etter.


 
Jeg sparte ytterligere en tusing på å velge fjorårets skimodell, og "investerte" heller de sparte kronene i årets nyvinning på stavfronten; Swix Triac. Hvilke staver! Fantastisk lette, stive og med en utrolig pendel. Selv jeg merket stor forskjell. Upåklagelig service forresten. Da ekspeditøren hørte at jeg ønsket å bruke skiene nå og ikke hadde preppeutstyr på hytten, tilbød han seg å preppe skiene for meg, kostnadsfritt. Så mens jeg koste meg med en café latte og vaffel i Storgaten, ble skiene klargjort. Sånn skal det være!

Tilbake på Kuåsen måtte jeg jo teste det nye vidunderutstyret. Nå var det bare minus 10 og fritt frem. Men fullt så lett gikk det ikke, skulle det vise seg. For skøytetraséen var ganske løs og føret usedvanlig trått, så jeg kom meg nesten ikke av flekken. Det ble en slags improvisert og ufrivillig intervalltrening på 7 km, hvorpå jeg litt slukøret, for andre gang den dagen, lusket inn i hytten for å tine stivfrosne tær. Kanskje jeg hadde gjort et bomkjøp?

Jeg var akkurat i ferd med å få førligheten tilbake i tærne, da Harald overraskende dukket opp i hyttedøren, tilbake etter Stenfjellrunden. Han hadde ikke fått nok og ville gå seg ned et par mil. Så jeg ble litt motvillig lurt med ut igjen, etter å ha skiftet til klassisk og utstyrt ryggsekken med tørt skifte. Dermed ble det 2 mil ekstra med langvarig kaffestopp i hytten hans lenger nede på Sjusjøen. Dagen var reddet! Og neste dag, søndagen, ble et høydepunkt. Jeg tok med meg bikkja og troppet igjen opp hos Harald og Hanne. Turen gikk i et for meg nytt terreng i skogsløypen rundt Lunkefjell. Nydelig utsikt (bildet under) og smått utrolig at jeg ikke har gått her før!


Harald og Hanne nyter dagen og utsikten.
Hanne tok runden over fjellet tilbake til hytten og godboken, mens vi fortsatte mot Nevelfjell, som vi i et ambisiøst øyeblikk bestemte oss for å gå over på vår vei til Pellestova. Men plutselig var sporene borte og tåken kom sigende, så vi tok til vettet og fikk i stedet noen friske utforkjøringer, delvis i løssnø, ned til hovedtraséen i lavlandet.


Fremme på Pellestova etter 2 mil måtte vi nesten inspisere herligheten, som jo er nyoppusset, påkostet og utbygd (bildet over). Vi unnet oss en kopp varm sjokolade i den kombinerte caféen og restauranten. Det smakte utrolig godt og ga oss (i hvert fall meg) nye krefter. Det skulle komme godt med, for i det småkuperte terrenget mot Reina ble vi innhentet av to andre, som hang seg på oss. Etter noen kilometer synes visst Harald at nok fikk være nok, og dro på i et staketempo som jeg hadde store problemer med å følge. Men jeg bet tennene sammen og hang meg på. De to forfølgerne fikk imidlertid nok. Neste gang vi snudde oss var de langt bak, før de ga opp og snudde. Og vi kunne innkassere en aldri så liten "seier". Store gutter, små gleder! Det skal ikke så mye til for må trigge konkurranseinstinktet, nei... Det ble nøyaktig 4 mil, og enda en pers kunne bokføres på golden retrieveren Mira, som stadig sprenger nye grenser!

Flink bisk!!
Jeg valgte å bli til mandag. Heldigvis for det, for da fikk jeg tatt frem de nye skøyteskiene igjen og denne gangen gikk det langt bedre. Føret var raskere og sporene hardere, og da var det en  helt annen følelse å gå. Følte meg ikke lenger som den klønen som stavret seg avgårde på lørdag. Men det er nok mye å lære rent teknisk, for jeg blir mye fortere sliten i fristil enn i klassisk. Men det er gøy med nye utfordringer! Og de 15 kilometrene jeg rakk var en kjempeopptur. Så nå gleder jeg meg til en variert og fin uke i vinterferien.

Kjølig soloppgang over Fjellelven ved Kroksjøen.

tirsdag 8. februar 2011

Aktiv hvile

Jeg har følt meg sliten noen dager og hadde planlagt en velfortjent (?) hviledag i dag. Men når det ser slik ut på Fløisbonnjordene bare noen hundre meter fra huset, med 10 cm nysnø, sol og nykjørte løyper, så kunne jeg ikke motstå fristelsen og bare MÅTTE teste skiene!   

 











Jeg angrer selvsagt ikke på det. Ja, jeg oppdaget faktisk at det er kjørt opp en ny løype i nærområdet. For lokalkjente, så er det nå oppkjørte spor fra Grytetjernet og rett over Gryteåsen til høyeste punkt på golfbanen (bildene nedenfor). De har tydeligvis kuttet en del trær, så traséen gjennom skogsområdet var åpen og fin.


Deretter går løypen ned mot klubbhuset og idrettsbanen og inn i den vanlige traséen og lysløypen. Det geniale med dette er at vi nå har fått en ny rundløype på opp mot 4 km, uten at vi må krysse noen veier.



Det ble kun en rolig tur på 12,5 km. Muligens legger jeg på 30 km og stiller som listefyll i Stenfjellrunden på lørdag. Jeg leker i hvert fall litt med tanken...

Mer sikkert er det nok at jeg trener med Vidar på Bisletts tartandekke i morgen.
Nei, jeg har ikke skiftet klubb. Det er unge Nilsen jeg snakker om.
Gleder meg til en økt med lette bein... forhåpentligvis :-)

lørdag 5. februar 2011

Tiomila på Sjusjøen


Siden innendørs-NM i Stangehallen er kun en times kjøring fra hytten på Kuåsen, satte jeg kursen til fjells søndag ettermiddag for noen dager i fjellheimen. Bildet er tatt på veien. Godt vær, et par minusgrader, nypreppede spor som jeg hadde nesten for meg selv og kjempegodt føre. Herlig!

Birkebeinerløypen
Mandag var satt av til en rolig langtur. Jeg ville utforske litt nytt terreng og inspisere deler av Birken-traséen. Turen gikk via demningen ved Kroksjøen og inn i Birkebeinerløypen, som ble fulgt over stakeslettene til Midtfjell og videre til Kvarstadsetra, med mange fine utforkjøringer.

Den rød prikken viser hvor hytten ligger, mens den gule prikken helt til høyre er omtrent på Nysetra. Lillehammer nederst til venstre.

Kvarstad og Åstadalen
På Kvarstadsetra har jeg faktisk ikke vært siden jeg passerte forbi her i mitt siste Birkebeinerrenn i 2001. Men jeg ville videre, se litt av den forgjettede Åstadalen, der elven Åsta snor seg i dalbunnen. Her må jeg prøve fiskelykken til sommeren.




Nysetra
Jeg satte kursen videre, og for de som lurer på om det er kjørt opp spor mot Dølfjellet, det er det! Målet mitt var Nysetra, der jeg hadde en liten rast med påfyll av energi i form av mandler, marsjipan, tørket frukt og varm blanding av saft og Maxim energidrikk, før jeg satte nesen hjemover igjen. 


Nytt og gammelt på Nysetra.

Midtfjellet og solnedgang på returen
På returen gikk jeg jo den "riktige" veien av Birken, og fikk nå alle oppoverbakkene fra Kvarstad til Birkebeinerløypens høyeste punkt over Midtfjellet, 960 m.o.h. Jeg "tok farvel" med Birkenløypen like etterpå, ved Midtfjellkrysset og tok snarveien over Gjerstbodsåsen i retur til hytta, i nydelig solnedgang. Vakkert!

Sola går ned bak Snørvillen, fra Birkens høyeste punkt på Midtfjellet.
 

Til slutt var det bare å bokstavlig talt "renne inn i solnedgangen", ned fra Gjestbodsåsen og hjem til Kuåsen, som nedenfor ses i det fjerne. Kan man ha det bedre?



Rundt Grunna og Ljøsheim
Etter to turer i kjente nærområder tirsdag, var det onsdag klart for en ny ekspedisjon i ukjent terreng. For første gang skulle jeg ta turen rundt Grunna til Ljøsheim. Det ble en ny åpenbaring. Praktfullt, lett terreng og nypreppede løyper. Masse harespor, men få mennesker. Kun et par tyskere og et eldre ektepar med en villhund (ifølge eget utsagn) var det jeg møtte. Det var i det hele tatt svært sparsomt med skiløpere i fjellet disse dagene, og de jeg møtte var stort sett tyskere, dansker og noen amerikanere, som for øvrig hadde falt pladask for området etter å ha sett OL fra Lillehammer på tv. Før det hadde de aldri vært i Norge. Nå var de her for 7.gang!

"This is paradise!",  sa de på bred amerikansk dialekt.
Jeg kunne ikke være mer enig!

Turen gikk rundt vannet Grunna, her i bakgrunnen.
Grunnbekken
Grunna med Snørvillen i horisonten.

Tiomila for meg og ny pers for Mira
Inkludert en liten kveldstur søndag, passerte jeg ti mil på disse dagene. Kun rolige turer, med litt innlagt teknikktrening uten staver, etter beste evne. Jeg blir nok aldri noen racer på ski, men jeg elsker det likevel!

For treåringen Mira ble det ny personlig rekord med 8,5 mil. Kun på andre økt tirsdag fikk hun fri. Ellers løp hun tappert foran og bak meg hele veien. Men der jeg kunne hvile i utforkjøringene, måtte hun løpe i fullt firsprang. Så en rolig langtur for meg føltes nok som en kombinasjon av langtur og knallharde intervaller for Mira. Men hun elsker det hun også! Tror jeg da.

Mira lader opp til dagens tur ved Fjellelva nedenfor Kroksjøen.

Uten potesokker denne gang måtte vi ha noen stopp for litt egenpleie underveis. Her ved Grunnelva.


GOD HELG !!
 

torsdag 3. februar 2011

NM-rapport fra Stangehallen

Jeg dro rett fra søndagens NM i Stangehallen til villmarken på Kroksjøen, så løpsrapporten har latt vente på seg. Men her er den omsider.









Jeg valgte å konsentrere alt om én distanse, nemlig søndagens 3000m, og hadde ladet opp til en jevn og tøff fight med Atle Magnar Bones. Han dukket dessverre ikke opp, så dermed hadde jeg gullet i lommen allerede før start!


Som før sagt, det er synd at så få veteraner prioriterer NM, men det er likevel gøy å delta. Og selvsagt gøy å plukke NM-medaljer. Den som intet våger (les: deltar), intet vinner. Jeg hadde tre delmål på søndag; å bli norgesmester i klasse M50-54, å vinne heatet mitt, som bestod av klassene M50, M55, M60 og M65 - og å løpe under 10.45, som tilsvarer en kilometertid på 3,35.

Det gjeveste målet var i boks bare jeg fullførte, og det samme gjaldt for de tre andre deltagerne som stod på startstreken sammen med meg. Men bare en mann i hver klasse, var vi alle vinnere uansett resultat! Men jeg hadde ikke reist helt til Stange for å jogge gjennom distansen. Forrige gang jeg deltok i NM, under NM i terrengløp i fjor høst, var jeg den desidert eldste i feltet. Denne gangen var jeg desidert yngst!! Så sånn sett kan man jo si at verden går fremover..

Jeg tar teten fra start foran Gausvik, Sølvberg og Ødegård, og får raskt en luke (under).
(Foto: Rolf Bakken)


Som yngstemann i feltet var jeg jo nesten programforpliktet til å ta kommandoen fra start, noe som er ganske uvant for meg. Enda mer uvant var det at jeg umiddelbart fikk en luke, men etterhvert kom klubbkollega Svein Arne og Bjarne Gausvik fra AKS-77 opp i ryggen. Første 1000 ble passert på ca 3,41, litt skuffende i forhold til målet og "følt fart". Trodde faktisk det gikk litt fortere. Håpet på litt drahjelp, men skjønte etter hvert at her måtte jeg gjøre løpet selv. Passering 2000 på ca 7,21 etter 3,40 på kilometeren. Jeg måtte innse at det var tøffere enn jeg trodde å holde skjema, og de to forfølgerne lå fortsatt i rygg. Sistemann, og eldtemann, i feltet var Harald Ødegård.


Veteran-gull nr 4 er i boks etter en god finish. Mitt første på 3000m. (Foto: Rolf Bakken)

Jeg hadde imidlertid litt å gå på, og avslutningen var bra med gradvis økning de siste tre rundene. Etter siste tusen på 3,26 kom jeg i mål på 10.47,50. Med tøffere konkurranse skulle jeg klart tidsmålet mitt også. Jeg fikk imidlertid attesten "solid gjennomført" av NM-grossisten Tom Roger Johansen, som denne gang kun var tilskuer og coach for datter Ingrid. Forhåpentligvis ble du såpass inspirert at vi møtes til dyst neste gang, Tom R!? Uansett var det et gledelig gjensyn og en hyggelig prat.

Svein Arne holdt seg foran Gausvik og de to løp inn til hhv 11.04,11 og 11.08,11, mens Ødegård fikk 11.49,63. Et artig lite poeng i vår interne OI-fight var at Svein knep seg 13 små hundredeler foran Steinar, som ble nr 4 i det foregående heatet. Da hadde riktignok Steinar en 800 m i beina - som han for øvrig vant (heller ikke her uten "nevneverdig" konkurranse..) Dermed ble det 3 gull på 4 starter på søndag for OI-troikaen, i tillegg til Svein Arne sitt sologull også på lørdagens 1500m. Det må kalles bra utbytte, tross alt.


Stolt medaljevinner, men jeg skulle gjerne sett at det stod noen på de andre trinnene også :-)

PS. Når jeg ser på resultatlistene, var det kanskje en tabbe å ikke stille på lørdagens 1500m. Som antatt i pep-talken, var Reinhard Kuhs fra Lillehammer IF den raskeste. Men vinnertiden var ikke bedre enn 5.12. Verre hadde det nok vært å matchet vinnertiden på 800m-tiden på 2,23 av samme mann.


RESULTATER

Flere BILDER  fra Bakkerolfen sitt Picasa-album.

Se Svein Arne sin  VIDEO fra mesterskapet.

Detaljer for spesielt interesserte. Hadde bl.a maxpuls på 168, som er høyt for meg. Det høyeste jeg har målt tror jeg er 172. Så jeg har i hvert fall gitt jernet. Snittpuls 154.

Fra Stangehallen gikk turen videre til fjells og Sjusjøen...
Endelig ferdig med løpingen for denne gang..