torsdag 30. september 2010

Krampetrekninger etter OM

Etter å ha fordøyd Oslo Maraton i noen dager, lurer jeg på hvorfor krampeproblemene inntraff. Hva gjorde jeg galt, og hva kunne jeg gjort bedre?

På forhånd sa jeg at jeg ikke hadde nok lange asfaltturer på rundt 3 mil. Kanskje svaret er så enkelt. Men jeg har tross alt løpt en del lange turer de siste månedene, for det meste på grus og i terrenget, selv om en av de siste, og den lengste, var mye på asfalt. Jeg trener ikke noe styrke for beina, kanskje jeg burde gjøre det for bedre å tåle en slik påkjenning som 42 kilometer på asfalt jo er.

Jeg fikk kramper og måtte stoppe og tøye også i min andre maraton i Rotterdam, men da var det tropevarme. I mine tre andre maratonløp, i Oslo, Frankfurt og Amsterdam, har jeg ikke hatt direkte krampeproblemer, men med unntak av i Frankfurt, var det nok ikke mye om å gjøre.


Men nå hadde jeg tatt mine forhåndsregler og fylt opp alle lagre, nettopp for å unngå kramper. Som bildet viser, gikk det både i magnesiumtilskudd, mandler, marsjipan og peanøtter. I tillegg hadde jeg for første gang kjøpt Ringer drink, denne saltdrikken som bl.a. Thomas Alsgård har brukt mye og skryter av.


Jeg ser at bloggkollega Rolf Bakken også brukte Ringer og tilskriver den noe av æren for sitt gode løp, helt uten kramper eller stive legger. Men for meg funket det altså ikke.

Tar gjerne i mot synspunkter på dette med krampe - hvilke erfaringer andre har gjort og gode råd både med hensyn til trening og kosthold. For neste gang vil jeg nødig at persen skal ryke på krampetrekninger...



Oppsummering                                                             

Tid:  3.00,37

Plassering NM klasse M45-49: Nr 5
Plassering klasse M45-49:  Nr 8 av 134
Plassering totalt: Nr 91 av 1711


(Bilde: Ved vending på Karl Johansgate, Marathon-Photos)


Punkt           Totaltid    min/km     km/t      Splittid       min/km     km/t


4,3 km         0:17:10      4:00        15.04       0:17:10     4:00      15.04
9,8 km         0:41:08      4:10        14.44       0:23:59     4:17      14.02
13,8 km       0:58:46      4:16        14.09       0:17:38     4:32      13.27
21,097 km   1:28:51      4:13        14.25       0:30:05     4:08      14.55
25,4 km       1:45:46      4:10        14.41       0:16:55     3:57      15.25
31 km          2:10:10      4:12        14.29       0:24:25     4:22      13.77
34,9 km       2:28:06      4:15        14.14       0:17:57     4:36      13.04
42 km          3:00:37      4:17        14.02       0:32:31     4:28      13.47

Statistikk, resultater og oppsummering på kondis.no.

mandag 27. september 2010

Oslo Maraton: Så nær, så nær...

Ett døgn etter Oslo Maraton er resultat og inntrykk blitt fordøyet. Følelsen jeg sitter igjen med er god. Jeg er veldig godt fornøyd, var så nære fullklaff som det går an å komme, og fikk bekreftet at formen er langt bedre enn jeg selv trodde. Da kan jeg nesten ikke være misfornøyd, selv om både 3 timers grensen og PB røk på de siste smertefulle krampekilometrene.

Ellers var dagen nesten fullkommen. En nydelig dag for løp , men min lille bekymring om vinden slo dessverre til. Det var ikke svak vind med 3 m/s som meldt. Jeg var også veldig i tvil på om det var singlet-vær, men hørte på ekspert Vidar som ikke var i tvil. 8-10 grader er perfekt vær for shorts og singlet når du skal løpe 42.195 meter. Siden jeg sliter med kalde fingre, ble det shorts, singlet og hansker!

Spente før start


Vidar og Dag er optimistiske.

Tim er alltid like blid og klar til dyst.

Løpet

Temperaturen var bra, og det var artig å stå i fremste felt som NM-deltager i et så stort maratonløp. Startfarten ble derfor større enn i mine fire tidligere maraton. Jeg løp uten klokke og skulle bare løpe på feeling, men fikk med meg at den første kilometeren gikk på ca 3.50, før det stabiliserte seg på rundt 4,15. Etter noen kilometer kom jeg i snakk med en kar som jeg dro kjensel på fra gammelt av, Bjarte Ellingsen. Vi har begge gått på Skjold skole og spilt fotball i Fana IL i vår ungdom. Han trodde på en tid mellom 3,05 og 3,10, håpet på ned mot 3 blank, og kom inn på 3,09. Jeg vekslet også noen ord med superrutinerte Bjørn Gjerde, tenkte at han kunne være perfekt fartsholder for 3 blank, men siden han sa at han var litt skadet og ikke hadde håp om det, dro jeg etterhvert fra begge to. Fant en fin rytme og passerte 5 km på drøye 21 minutter og håpet på at jeg ikke hadde åpnet for raskt.


Bjørn Gjerde er visst den i verden med flest maratonløp under 3 timer. Det ble bare 3,17,54 denne gengen. Her flankeres han av Vidar og Morten.











Ved rundt 6 km så jeg en annen kjent skikkelse foran meg, selveste president Tim, som hadde åpnet veldig optimistisk. For optimistisk, ifølge han selv. Det stemte nok, for Tim slet seg seg inn på ca 3.29,30 til slutt. Vi vekslet noen ord og ønsket hveandre lykke til videre på ferden.

10 km gikk på 42,11, hvis jeg husker riktig. Rundt Skøyen og langs Frognerstarnden gikk det veldig greit. Jeg lå foran 3 blank-skjema, men ble litt stresset av at fartsholderen til 3.00 kom stormende bakfra og passerte meg med klart raskere fart ved Tjuvholmen. Jeg fulgte den lille gruppen hans et stykke, men synes det gikk for fort og lot de løpe. Fikk heldigvis mine anelser bekreftet da jeg passerte halvveis på 1.28,50, den raskeste passeringen min halvveis til nå. Jeg var da ganske langt bak fartsholderen, som ikke gjorde jobben sin. Fartsholdere som ikke løper i jevn fart på skjema virker mot sin hensikt.

Likevel angret jeg litt på at jeg ikke hadde fulgt fartsholderen, for utover mot Sjursøya ble det svært glissent. Vidar kom i mot meg, helt ensom i motvinden, og jeg var i ferd med å komme i samme dilemma. Jeg prøvde å dra på litt for å hente en gruppe foran, men det ble for langt frem, så dermed fikk også jeg motvinden midt i fleisen i min ensomme ferd på tilbakestrekket. Ved Operaen etter ca 28 km tok jeg igjen Espen "mosjonsisten" Ringom, som ifølge eget utsagn hadde åpnet for hardt og hadde møtt veggen. Men så ille var det heldigvis ikke, for med 3.03,51 ble det ny solid pers til slutt på Espen.

Oppover mot  Karl Johan løp jeg stort sett helt alene, og er veldig godt fornøyd med at jeg klarte å holde fart og moral oppe i denne kritiske fasen av løpet. Særlig siden 3-blank fartsholderen nå var langt foran meg og stort sett ute av syne. Hadde farten min dabbet av? Jeg prøvde å tenke positivt. Og like etter drikkestasjonen ved Stortinget dukket Morten opp med uventet hjelp og oppmuntring. Han løp ved siden av meg et langt strekk mens han fant frem 2 gelposer og litt mer vann fra sekken sin! Tusen takk, Morten! Jeg hadde glemt å ta med meg den ene gelposen som jeg pleier å ha i reserve, så dette var gull verdt.


Spektakulært målområde ved Akershus festning og storskjerm, selv om ikke alle var like glade for brosteinen halvveis og ved målområdet.


Takk også til Kurth og Olav som heiet på meg ved Akershus festning ved hver passering. Fikk melding om at jeg lå 40 sekunder bak 3-minutters mannen. Da var det fortsatt håp. Jeg lå mye alene i et glissent felt, så det er plass til mange flere i Oslo Maraton! Gleder meg til det blir 50.000.  Litt før Skøyen stod Ingrid Kristiansen og heiet. Hun var overalt i løypen, første gang ved Operaen. Noen polakker ble veldig oppglødd. Det var jo selveste Ingrid, den tidligere verdensrekordholderen som stod der og heiet!

Fra Skøyen begynte siste fase av maratonløpet, innover Frognerstranden for andre gang. Etter sportsdrikk og cola på nest siste drikkestasjon, fant jeg en fin flyt, økte tempoet litt og hadde klart større marsjfart enn andre rundt meg. Ved passering 37 km følte jeg meg veldig sterk og var ganske sikker på at jeg skulle holde helt inn, men fortsatt var jeg litt usikker på tiden, uten klokke og med fartsholderen ute av synet... Vel, vel, jeg måtte bare løpe mitt eget løp, avslutte sterkt som i Frankfurt da jeg perset med mitt eneste sub 3 løp, og se hvor langt det rakk. Jeg hadde fortsatt den siste gel-en som jeg fikk av Morten i reserve, og etter 38 km slukte jeg den i en stor klissete munnfull, uten vann å svelge ned med, men heldigvis dukket siste drikkestasjon opp like etterpå.

Men akk, ved inngangen til Tjuvholmen kjente jeg for første gang at det rykket til i hamstrings... Nei og nei! Krampetendenser! Det var det eneste som kunne ødelegge festen. Jeg hadde underveis flere ganger konsentrert meg om å løpe avslappet og noen ganger økt steglengden for å opprettholde farten. Nå prøvde jeg Vidar sin taktikk med å korte ned på steglengden i håp om å holde krampene i sjakk. Men det hjalp ikke lenge. Jeg måtte stoppe og tøye noen sekunder, håpet at det skulle gjøre underverker. Det hjalp en kort stund, men så var de der igjen og lurte, krampene. Søren og!

Nå var det bare om å gjøre å prøve å løpe så billig som mulig, forsøke å holde farten sånn noenlunde oppe og håpe på at jeg hadde nok å gå på tidsmessig. Men løpere som jeg hadde løpt forbi begynte nå å passere meg igjen. Jeg hadde krefter igjen og hadde lyst til å lange ut innover Aker Brygge, men måtte i stedet stoppe for tredje gang for å tøye. Bortover Akershusstripa kom det fjerde pitstoppet. Jeg begynte å bli oppgitt og forberedte meg på at drømmen om pers ville ryke. Men samtidig gledet jeg meg faktisk til de siste brostensbakkene, for jeg innbilte meg at det var lettere å løpe oppover, sånn at jeg kanskje kunne hente inn noe av det tapte der. Jeg hadde jo fortsatt krefter igjen...


Det var ikke bare 3-timers grensen og persen jeg var veldig nær. Dette bildet er tatt 5-600 m før mål, der jeg intetanende lå like bak Dag. Men denne gangen tok jeg deg ikke på slutten, Dag, som i Amsterdam i fjor.
Jeg var enda nærmere  på toppen av brosteins- bakken ..... men så kom et nytt krampestopp...




"Spurter du nå kan du klare 3 timer!", ropte en tilskuer. Jeg skulle så gjerne spurtet, men på toppen av broen, med et par hundre meter igjen, måtte jeg i stedet stoppe opp og tøye tøye hamstrings enda en gang. Fortvilende! Jeg haltet ned den siste bakken og nærmest gikk i mål, utrolig skuffet der og da.

Klokken viste 3.00,37 og jeg hadde akkurat kommet i mål på mitt nest raskeste maraton...

After run

Det tok imidlertid ikke lange tiden før skuffelsen ga seg, og etterhvert ble den erstattet med glede. Det hører med til gamet å unngå kramper. Men for meg var det likevel langt viktigere å få bekreftelse på at formen er god, faktisk mye bedre enn jeg hadde håpet og trodd. Jeg hadde en veldig posistiv opplevelse helt til krampene kom snikende, og vet nå at jeg neppe har satt min siste rekord. Det inspirerer. Og at kroppen fungerer og helsen er god er viktigst. Jeg skal heller aldri glemme den følelsen jeg hadde innover Frognerstarnden. Det var det motsatte av å møte veggen.

Etterpå traff jeg først en litt misfornøyd Dag Spilde, som jeg faktisk uvitende nesten hadde innhentet, med krampene, så du må virkelig ha møtt den berømte veggen, Dag. Men så kom en gledesstrålende Vidar og fikk humøret tilbake til oss begge to med sin strålende seier i M50 på 2.49,09. Gratulerer igjen, Vidar! Deretter ble det prating med mange hyggelige løpere og bivåning av innspurten på halvmaraton.

Jeg følte meg nemlig ikke så fryktelig sliten som vanlig etter et maratonløp. Jeg fikk jo ikke tatt ut alt denne gangen...

 
Håvard Nordgård (t.v.) kom som ventet på pallen i klassen min med 2.42,37 tross en liten feilløping som nok lurte han for sølvet. Runar Gilberg gjorde kanskje lurt i å stå over NM terrengløp forrige helg og knep sølvet 4 sekunder foran Håvard, mens min gamle blogg-kjenning Helge Dolsvåg vant en klar klasseseier og ble nr 9 totalt på sterke 2.37,11. 

Vinner av OM 2010 ble o-løper og debutant Andreas Høye på 2.29,21, foran fjorårsvinner John Henry Strupstad. Gratulerer også til Jens Chr. Berg som kom utrolig sterkt tilbake etter kollapsen i fjor og knep bronsen med ny pers på 2.32,12, etter hard tvekamp med Gjermund Sørstad.

Håndtlanger Gammelsæter (t.h.) nøyde seg med 10 km, men er på gang igjen med 38,28 og 5.plass i M40. 


Maratonekspertene Vidar og Håvard henter sine premier.


Jippi. Det hadde du ikke trodd for noen måneder siden, Vidar!

Og sølv og NIKE-sokker til Lars Chr. Dørum, med ny pers på 3,06,14 som 57-åring.
Slikt inspirerer også en som nærmer seg de femti...

Kosthold er viktig. Makrell på boks er kanskje hemmeligheten til suksessen?


Halvmaraton
Tero sjekker tiden mens han spurter mot mål. Holder det til pers, mon tro? Det ble 1.19,23 og 14.plass i M35. Klassevinner ble Øystein Mørk med 1.11,53. Grattis!


Dennis stormer mot mål til 1.24,09 og 11.plass i M45.


Like etterpå kommer Gaute. Han løp på nøyaktig samme tid som jeg hadde i fjor; 1.24,32.


Steinar gir det han har og kommer i mål omtrent på skjema med 1.25,09.


Det var mange som fikk velfortjente medaljer i OM denne praktfulle søndagen. Vel blåst!

søndag 26. september 2010

Mitt beste maraton - til krampe ødela...

Jeg lå an til både å komme under 3-timers grensen og sette pers da krampeproblemer ødela moroa på de siste fire kilometrene. Dog ble det min nest beste maraton med 3.00,37, så jeg kan vel ikke være direkte misfornøyd heller. Bare litt skuffet over å være så nær fullklaff.




Store gratulasjoner til Vidar med gull i M50 - hans 5. veterangull på maraton!! Du fornekter deg ikke. Veldig artig og knallsterkt etter alle skadeprobleme i år!

Hva Vidar løp på?  - 2,49 så klart, akkurat som jeg tippet i forhåndsomtalen! :-)

Bilder og referat kommer senere.


Spente før start, og fornøyde etterpå, spesielt Vidar, som løp inn til 2.49,09 og klar seier i klasse M50. 



torsdag 23. september 2010

Nedtelling til den store maratonhelgen



Søndag går Oslo maraton med rekorddeltagelse, rundt 16.000 løpere tilsammen. Samme dag går et av verdens største og beste maratonløp i Berlin. Den opprinnelige planen var å stille i Berlin, men nå ble det Oslo i stedet. Uansett, 42,2 kilometer venter på søndag. Jeg er veldig spent på om kroppen er klar for en maraton. Føler at jeg skulle hatt noen uker til på meg og noen flere skikkelige langturer, selv om formen er bra. Men skitt au, nå er det bare å la det stå til.

Etter NM terrengløp på lørdag, ble det hviledag søndag. mandag ble det 17,5 km som startet lett, men endte blytungt. Tirsdag hadde jeg den siste harde treningsøkten, en kjempefin tur på 18 km med Vidar i Langhusskogene, til Eikjol og Boger gård og tilbake forbi Østre Solberg og Rud.





Mange hestekrefter samlet ved Boger gård.








På fine skogsstier ved Østre Solberg.







De siste forberedelsene nå blir oppladning og lett trening. Onsdag ble det 6 km med hunden og torsdag hviledag.  Fredag blir det trolig en rolig tur med noen drag på mellom 45 og 60 min, etterfulgt av ny hviledag, alternativt en halvtimes lett jogg, på lørdag. Og så skal jeg sørge for påfyll av energilagre med inntak av væske og næring frem til søndag.


Vidar disket opp med hjemmelaget eplekake med karamelliserte hasselnøtter, nøtteblanding og vørterøl i solveggen etter treningsturen på tirsdag.
Gjett om det smakte!


I klassen min (M45) er det mange sterke navn. Det aller sterkeste må være Helge Dolsvåg, selv om jeg ikke vet hva han står for på maratondistansen. Håvard Nordgård er alltid i form, og Runar Gilberg kommer nok sterkt tilbake etter forkjølelsesforfallet under NM. Jeg har selvsagt ingen ambisjoner om å ta opp kampen med disse. Men kanskje kan jeg gi kondis-president Tim Bennet kamp. Skjønt, Tim er jo blitt en ordentlig seiging med flere Norseman Xtreme Triatlon på merittlisten.

Av andre OI-ere og treningskompiser, er jeg særlig spent på hva Dag (M40) og Vidar (M50) klarer, etter hhv sykdoms- og skadeprobleme i år. Formen din virker imidlertid foruroligende god, Vidar, etter våre siste treningsturer å bedømme! Fire NM-gull på maratondistansen forteller jo det meste om kapasiteten din.


Takk for fine treningsturer de siste ukene, Vidar.
Håper beina holder under OM på søndag.


I Berlin blir det et interessant come-back av visepresident Stig Vangsnes, i langt bedre form enn på mange år. Dog ikke i samme slag som i glansdagene, men med mål om å komme under 4 blank. Og hva klarer skadeforfulgte Christian Odgaard, som også stiller i Berlin. Holder beina?

Og hva med Harald, Trond Inge, Steinar, Morten, Svein, Gaute, Kjell Christian, Torfinn, Jan Billy og andre? Skal dere løpe? Eller blir dere programhelter?

Værmeldingen er glimrende. det kan bli perfekte forhold med 10-12 grader, sol og svak vind. Da må jeg nesten gå for tider ned mot (og helst under) 3 blank. Mitt råtips er at Vidar og Christian løper på 2,49, Dag 2,57 og Stig 3,55.

Skriv gjerne hva du selv tror. Og lykke til alle sammen!

onsdag 22. september 2010

Stemningsrapport fra birkebeinerhelgen

Nå oppdatert med tider

Som nevnt innlednngsvis i innlegget Gull og gulgrønne skoger, så ble det en veldig hyggelig, variert og minnerik helg på Sjusjøen og Lillehammer i forbindelse med Birkebeinerløpet og NM terrengløp.

Her følger en liten billedreportasje og stemningsrapport fra helgen.

Dagene før løpet

Utsikt over Sjusjøvannet fra Graaten.


Vått, tåkete og gråvær i dagene før løpet.


En liten løpetur med Harald på fredag ble til 18 km og stive legger på slutten. Ikke helt etter planen.. Men det viste seg å kanskje ikke være så dumt likevel. Vi hadde begge fine bein dagen etter.


Hytten til Harald og Hanne ligger like ved 20-km merket.


En fin tur ble det. Vi fulgte Birkebeinerløypen til ned slalombakken og gjørmepartiet etterpå, og fulgte deretter Birkebeinerritt-traséen, der dette bildet er tatt, tilbake til Sjusjøen.


Spente løpere klare til dyst

Joggekamerater på tur. Fra venstre Marit Bjerke (løp på 3.05,56 og ble nr 45 i klassen sin), Turid Malmo Knutsen (2.09,22 og nr 9 ), Alvilde Dancke (2,05,23 og nr 55) og Bodil Klakegg (2,19,37 og nr 30) er klare til dyst. Meget bra løpt, damer! Turid sogar inne på topp 10-listen, og merke til Turid og Alvilde. Ser at Petter og Knut D. også klarte merket. Gratulerer!


Og inne i Håkons Hall møtte jeg denne gjengen, som ikke er mindre klare. Våre gjester Liv Røttingen og Gaute Løge Pedersen hilser på Harald sine gjester, far og sønn Hagen.


Løpsdagen


Gaute klar for oppvarmingen fra hytten til start på langrennsstadion.

Hanne og Liv fulgte etter en times tid senere. Optimismen og humøret er på topp.


Starten er gått i Hanne sin pulje klokken 11.50.


Under broen ut fra start. Fotografen er oppdaget.


Yes!! Hanne er godt fornøyd med å ha klart målene sine. Med tiden 1.57,36 klarte hun merket med 3 minutters margin, kom under 2 timers grensen og ble nr 99 av 374 i klassen. Hun løp på omtrent akkurat samme tid som i fjor, men da var hun 5 minutter bak merkekravet. Det illustrerer klart at forholdene i år var adskillig tøffere... 


...noe også dette bildet skulle tyde på. Hun hadde godt feste med Salomon SpeedCross, men løp på seg et digert gnagsår som setter Oslo maraton i fare.


Liv var strålende fornøyd med pers på 2.09,39 i de tøffe forholdene. Hurra!! Liv løp med Talon 212 og hadde supre sko og godt feste.

Gaute løp på 1.33,52 og noen minutter dårligere enn i fjor, men var bra fornøyd med fortsatt å ha god margin til sitt 12. merke på like mange starter. Ikke verst. 


Arnstein perset i sin niende start i Birkebeinerløpet med 1.56,07 og kan stolt vise diplomet for Årets Bikrkebeiner etter nok en gang å ha fullført alle tre Birkebeinerarrangementene. Gratulerer!


Carl Fredrik løp på 1.15,58 (!!) og ble nr 3 i M18, kun slått av to kenyanere.. CF ble også Årets Superbikebeiner i M18 og hadde femte beste sammenlagttid uavhengig av klasse. Hyttevert Harald var ikke stort dårligere med sin 3.plass i M45 på 1.19,26 - kun 21 sekunder etter Kristen Aaby som vant klassen og 15 sekunder bak Jan Halland som knep andre plassen. Harald er litt av en birkebeinerekspert, med 1., 2., 2., 3., 3. og 4. plass på de seks siste av sine åtte starter. Bildet er tatt av pappa Svein Hagen, som imponerte med 1.30,16 og 30.plass i samme klasse i sitt første Birkebeinerløp.

Vel blåst og gratulasjoner til alle sammen!
-

tirsdag 21. september 2010

Rapport fra Årets Superbirkebeiner i M18

Unggutten Carl Fredrik Hagen var ikke snauere enn at han tok teten i Birkebeinerløpet foran meritterte afrikanere, den beste av dem med en så god pers som 1.01 på halvmaraton. I mål var han nest beste nordmann og nr 5 totalt. En utrolig imponerende prestasjon. Jeg har mottatt denne rapporten fra Carl Fredrik.


5. plass i Birkebeinerløpet 2010 og Trippelseier

Da er Birkebeineråret 2010 historie og de aller fleste kan se tilbake på gode prestasjoner og flotte opplevelser. Dette til tross for bl.a. meget krevende forhold under Birkebeinerrittet.

-  Av Carl Fredrik Hagen  -


Birkebeinerløpet ble en positiv opplevelse for min del. Jeg trente som normalt frem mot løpet, men kuttet noe ned på tid og intensitet de to siste dagene.

Starten for Menn Elite gikk kl. 10.00. Jeg stod i første rekke og tok kontrollen oppover bakkene. Var egentlig forberedt på at kenyanerne skulle åpne i et sinnsykt tempo, men de tok det rolig og lå bak meg de to første kilometerne. Det ble tidlig strekk i feltet. Kenyanerne og etioperen (de tre første totalt) tok kommandoen ganske tidlig etter at nedoverbakkene begynte for fullt. Jeg klarte delvis å holde følge med et par av dem, men etter 7 km så jeg de ikke mer.

Løypa var i år veldig gjørmete og dette gjorde forholdene ekstra krevende og tidene ble, i forhold til i fjor, noe dårligere for de aller fleste.

Jeg ble etter hvert løpende mye sammen med John Christian Deighan Hanssen, Asker SK, fra ca 9 km. Vi fikk en luke, men ikke langt bak lå Harald Solhaug Næss, Driv IL, og prøvde forgjeves å få kontakt med oss. Deighan Hanssen økte tempoet etter ca 11 km, og han fikk en luke på noen sekunder. Men jeg følte meg sterk og holdt avstanden konstant gjennom det krevende stipartiet med mye røtter, stein og gjørme. Jeg kom fort opp i ryggen på han etter stipartiet igjen, og én kilometer senere lå jeg som beste nordmann og nr. 4 totalt. Luken ned til Deighan Hanssen økte og jeg fikk etter hvert ca 10 sek på han.


Per Inge Østmoen har tatt dette flotte bildet av Carl Fredrik, ikke så langt fra mål.


Mot slutten av løpet handler det om å tåle smerte og løpe fort med vondter overalt. Jeg klarte å holde farten bra oppe og skjønte at dette ville bli en god plassering og tid. Ca 2 km før mål fikk jeg løpets eneste fall og klokka falt av, men noen snille tilskuere leverte den i sekretariatet etter målgang og klokken kom til rette eier igjen. Heldigvis kom jeg meg fort opp igjen, men bak kom Deighan Hanssen i bra fart, og var fort oppe i ryggen min igjen. Ned de siste bakkene fikk han en liten luke som vokste til ca. 20 sek ved målgang.

Jeg kom i mål som nr. 5 totalt som nest beste norske statsborger. Tiden ble 1.15.58. Jeg var utrolig sliten i mål, og husker jeg ble intervjuet av speaker-tjenesten i målområdet, men hva jeg svarte – det husker jeg ikke :)

Veldig fornøyd med årets løp og det bekrefter at formen er bra og at snøen snart kan komme. Målet mitt i år var også å vinne klassen min i Trippelen, noe jeg også klarte! Birkebeineråret oppsummert: Birkebeinerrennet ble en smørefadese og en skuffelse. Birkebeinerrittet derimot, ble en kjempesuksess med klasseseier i M18-19 og nr. 31 totalt. Til slutt altså Løpet, og samlet tid ble 7.22.26. Dette holdt også til 5. beste tid totalt i trippelen i Menn Elite.

Carl Fredrik


Det har vært et suksessrikt og opplevelsesrikt Birkebeinerår for unge Carl Fredrik Hagen, som ble avsluttet på toppen av seierspallen i Håkons Hall for klasseseier i Løpet og ditto i Trippelen. Årets Superbirkebeiner i klasse M18-19 år.
Gratulerer! (fra Frode)

mandag 20. september 2010

Gull og gulgrønne skoger i NM terrengløp

Det ble en svært minnerik helg, spekket av Birkebeinerløpet, gjørme og høstfarger, og med NM-gull i terrengløp som rosinen i pølsa !


Jeg kommer tilbake til Birken og alt rundt den. Må nesten dvele litt med min første NM-medalje i terrengløp. Bare ikke spør hvor mange som deltok, annet enn at 31 skarpskodde menn stod på startstreken. Det var fellesstart for eliten og veteranklassene opp til 50 år. Her var nesten hele Norgeseliten, med EM-farer Sondre Norstad Moen (løp 10.000m i Barcelona), NM-vinner på 10.000m Daabayaa Badhaso og Sindre Buraas i spissen. Disse tre bekledde også seierspallen, men i motsatt rekkefølge. Aukland-brødrene var påmeldt, men stilte ikke til start. Det gjorde heller ikke klassekonkurrent og favoritt i M45 Runar Gilberg, som jeg traff i dongeribukse, men med kamera, før start. Takk for bildet. Runar hadde dessverre pådratt seg en lei forkjølelse og tok ingen sjanser en uke før Oslo maraton. Jeg speidet også etter flere i klassen vår, men så ingen.

Jeg hadde hatt hele dagen på meg, starten var utsatt til 17.10, men klarte likevel å få liten tid på slutten. Typisk. Urutinert. Jeg har vært plaget med neseblod den siste uken, og da jeg skulle knyte på meg Adizero LT-ene som jeg hadde valgt, så begynte jeg å blø igjen. Shit..  Jeg følte meg ganske liten der jeg stilte til start i dette celebre selskapet, som den eldtste og trolig den desidert dårligste, med et blodrødt tørkepapir i hånden. Hva hadde jeg her å gjøre? Men én må jo bli sist også, tenkte jeg. Jeg får bare prøve å gi jernet og ikke drite meg helt ut. Det er jo ikke min feil at så få veteraner stiller i NM. Og denne gangen har de jo for sikkerhets skyld lagt NM som et haleheng til Birkebeinerløpet. Litt synd er det, men det gir jo mosjonsiter som meg muligheten til å spise kirsebær med de store og plukke en og annen NM.medalje.

Startskuddet smalt. Jeg hadde bestemt meg for å prøve å holde halen av feltet i starten, koste hva det koste ville, og selv om det ville medføre helsprekk. Ville ikke løpe ut fra stadion 20 meter bak nest sistemann.. Heldigvis var ikke åpningsfarten inne på Stampesletta verre enn at det gikk greit. Monsen, med fornavn Kristian, dro feltet ut fra stadioni sin gule Ull-Kisa trøye, mens den litt eldre navnebroren i den gule Oppegårdtrøyen bet seg fast aller bakerst. Dette gikk jo greit. Foreløpig.


Fotograf på dette bildet er Runar Gilberg, som dessverre ikke fikk løpt selv.


Feltet sprakk selvsagt raskt opp, og vi ble etterhvert 3 mann som lå bakerst, Glenn Elvestad fra Gjerdrum IL, Jan Børge Skjegstad fra Åndalsnes IF og undertegnede. Løypen var tøff, men veldig fin, med et par sugende og lange bakker på hver av de to første rundene á 4 km, og en knallhard bakke på den siste 2 km sløyfen. Skjønt, løypen var neppe kontrollmålt, og neppe 10 km. I såfall hadde jeg satt ny personlig rekord. Men den var uansett hard nok!  Terreng og bakker er ikke min styrke, men jeg bet meg fast i vår lille gruppe opp bakkene på de to første rundene, måtte slippe litt mot toppen, men klarte å tette luken til Skjegstad  nedover og forbi Håkons Hall. Vi måtte imidlertid begge slippe da Elvestad rykket mot slutten av stigningene på andrerunden. Og i de bratte kneikene på sisterunden måtte jeg på ny gi 10-15 meter til Skjegstad. Målet var å unngå sisteplassen av de som fullførte. Minst en hadde allerede brutt. Så da Hanne stod og heiet meg frem i den siste bakken, var det bare å bite tenna sammen og ikke gi opp.





Jeg har måttet slippe på toppen av stigningene på andrerunden.

Luken ble tettet, men på ny måtte jeg slippe opp bakkene på sisterunden..





Luken er i ferd med å tettes for andre gang. det nærmer seg oppløpet.










Jeg visste at Skjegstad ikke løp i min klasse, han var adskillig yngre og trolig raskere, men jeg er jo ikke helt ueffen i spurten selv heller. Jeg klarte å tette luken og Åndalsnesløperen fulgte ikke på da jeg satte inn sluttspurten. På oppløpet hørte speaker rope navnet mitt som vinner og norgesmester i klasse M45-49 år. Ganske kult. Jeg var jublende glad. Ikke ble jeg desidert sist i feltet og jeg følte at jeg hadde gjort et meget godt løp, etter min standard. Med en ganske tøff åpning klarte jeg å presse jevnt, følge på i stigningene, tok meg fort inn etter bakkene og avsluttet bra. Tiden ble 35,02,1, så jeg kan jo drømme om ny pers på 10 km. Men SÅ fort løp jeg ikke.



Uansett, det var gøy. Og neste år rykker jeg opp i 50-års klassen. Da får jeg uansett bare løpe 6 km og får ikke stille på samme startstrek som eliten.
Dessverre og heldigvis!
Jeg kommer tilbake med bilder og reportasje rundt helgens Birkebeinerløp, der Hanne og Gaute klarte merket med glans, Liv og Arnstein perset og var strålende fornøyde og der Harald og Carl Fredrik klinte til og imponerte igjen med pallplasseringer og mere til!