Reprisen - som var helt annerledes

Mandag 28. juni skulle jeg delta i Sommerkarusellen. Det skulle være reprise fra 2003, da jeg vant og satte personlig rekord. PB hadde jeg neppe klart, men målet var årsbeste. Det BLE reprise - ikke fra Sommerkarusellen, men fra turen til Ulrikens topp dagen før! Men det ble en helt annen opplevelse, med helt andre værforhold.

En lang historie, som jeg ikke skal gå nærmere  innpå her, men som omfatter et par mistede bilnøkler, gjorde at planene ble endret. Jeg var dessuten støl i beina etter fjellklatringen dagen før, og trodde ikke at beina var klare for konkurransejag. Men der tok jeg nok feil, for beina var veldig lette og fine denne dagen. Så fine at jeg en liten stund angret på at planene ble endret.

Men det nytter ikke å angre. Og turen ble spektakulær. Denne gangen var det sol kun i lavlandet, mens toppen av fjellet var innhyllet i mystisk tåke. Det ble en ny opptur, boksravlig talt, og en stor og flott kontrast til turen dagen før;

Hanne og meg er klare for dagens treningstur; fra trappen til Ørjan på Kolstien på Landås til Ulrikens topp - tur/retur. Mira er full av forventninger...enn så lenge..

Ut av tåkeheimen..

Yes! Vi nådde toppen i dag også!

Vi var alene på uterestauranten i dag og sikten var ikke bedre enn at vi såvidt så flagget.

Nede i lavlandet skinner fortsatt solen.

Trygt nede igjen etter drøye to timer med sliten voffs.

Så flinke.