fredag 25. juni 2010

Hektisk uke med hyppige intervaller

Endelig er den her. FERIEN. Bare en kort rapport før avresie i morgen til Bergen.

Det ble en hektisk uke på jobben, som det alltid er før ferie, med heldagstur til Tønsberg i går. Men treningen har stort sett blitt skjøttet bra, og kneet har oppført seg pent, med unntak av på mandagens rolige tur over Grønliåsen med Dag, som dermed ble enda roligere og litt kortere enn planlagt.

Ellers har jeg prøvd å prioritere kvalitet og tempo etter to slappe uker grunnet kneproblemet. Inkludert lørdagens trening i Drøbak, har jeg faktisk hatt 3 intervalløkter de siste 7 dagene. Tirsdag langbakkeintervaller med 7 reps på ca 3 minutter, og jogging ned på 4 minutter i pausen.

Og i kveld ble det 5 x 1000m på stadion, etter at tordenværet hadde passert. Jeg følte at jeg løp fort, men klokken viste noe annet. Sukk. Første tusen gikk på 3,38, deretter 3,34 og 3,32. Prøvde å øke tempoet litt, men måtte noe skuffet konstatere at de to siste gikk i samme tempo. Vel, vel..

Nevner jeg også søndagens rolige 12 km i Nøstvedtmarka og en fin 11 km terskeløkt på ondag, så er uken oppsummert. For i morgen blir det langtur - i bil - og ingen løping.

Dermed ender uken på 57 km. Ikke så mye å skryte av, men mer enn forrige ukes 44 km...


Mandag stiller forhåpentligvis både Hanne og jeg til start i sommerkarusellen fra Fana stadion. Kanskje Mira også. Da får jeg svaret på om formen er satt tilbake, eller om det er mulig å forbedre tiden fra Karlstad.

God ferie og fortsatt god sommer!

Dag lå lenge på 15.plass i Nordmarka Skogsmaraton, men fikk det tungt mot slutten, tok det rolig de siste kilometrene og endte som nr 30 til slutt på 3,17. Her på rolig tur over Grønliåsen.



Stemningsbilder fra Fløysbonn, på returen etter tirsdagens bakkeintervaller.



søndag 20. juni 2010

Liten strek(k) i regningen

Etter planen skulle jeg løpt Blomstermila i Drøbak i går. Men en liten skade på innsiden av kneet gjorde at planene måtte endres. Ergerlig, nå som formen var så bra.

Jeg tok likevel turen til badebyen for å lage reportasje for kondis.no. Alltid kjekt med Blomstermila, og det ble hyggelig prat bl.a. med vinnerne Jorunn og Martin, med dobbelt "sølv-vinner" Jan Billy, med Svein og Tove (som jeg endelig fikk gratulert med vel overstått 60-års dag!) og arrangørens blide Jon Weydahl.


Martin Kjãll-Ohlsson (t.v.) var godt fornøyd, særlig på bakgrunn av at han har gjennomført to maraton på kort tid, hvorav i Stockholm for kun 13 dager siden. Han var meget fornøyd med 2,26 og 4.plasssen i den svenske hovedstaden, ikke fullt så fornøyd med omtrent samme tid i London i april. Da løp han på skjema til under 2.20 og pers (som er 2,21), men sprakk. Vel, vel, det er jo ikke så verst å løpe på 2,26 med sprekk, prøvde jeg meg med...

Jorunn (midten) var ikke helt på hugget og hadde vurdert å kaste inn håndkleet i pøsregnet før start, men så er jo Blomstermila så hyggelig, da. Så hun kom, løp og knuste alle konkurrentene, inklusive gutta, med unntak av Martin og Jan Billy. Nå setter hun kursen til Tyrkia og ferie i 17 dager, med lite løping, men med rulleski i bagasjen! God ferie.

Jan Billy (t.h.) var nok gårsdagens gladeste, men løypeperser både på 5 km og 10 km med en knapp halvtimes mellomrom. Jan Billy viste dessuten gentlemansegenskaper der han først spurtet fra Jorunn på oppløpet, for så å vente og løpe hånd i hånd sammen over mål.


Denne blide karen var overalt i Drøbak

Se flere bilder på reportasjen på reportasjen på kondis.no.

Når jeg først dro til Drøbak, benyttet jeg samtidig anledningen til å teste kneet med lette intervaller (6 runder med varighet på drøye 4 min og med knappe 2 min pauser) i en fin runde i lysløypen i Bjørndalen, i traséen til Follotrimmen. Jeg ventet til det verste regnværet hadde lagt seg, og det ble en meget fin og oppmuntrene trening. Kneet og kroppen funket greit, og jeg kunne sikkert ha løpt Blomstermila også, men denne gangen tok jeg ingen sjanser, siden det er flere bratte nedoverbakker på asfalt som belaster kneet maksimalt.

Min egen treningsuke ble, som antydet innledningvis, meget amputert, men den begynte bra;

Søndag, dagen etter Karlstad, stilte jeg på trening med Joggekameratene. Søndagene er det kun de ivrigste av kameratene som stiller, og de ivrigste denne dagen var skadekameratene Per Olav, Oddbjørn og Gjermund. Per Olav er akkurat blitt klar etter en langvarig strekkskade. Gjermund sliter med en skade i leggen og løp kun rolig noen kiloemter før han måtte snu. Oddbjørn derimot var som vanlig lett i steget og på hugget. helt til det "hugget til" også for han, like etter en markant tempoøkning der han sprengte det lille tremannsfeltet. Da satt plutselig en liten strekk i låret til Oddbjørn, som avsluttet treningsøkten sporenstrek(k)s  med å gå de siste kilometrene. Forhåpentligvis unngikk han dermed et langvarig avbrekk. Selv følte jeg meg overraskende fin i beina dagen etter Karlstad.

Mandag var jeg sliten og valgte å ta en hviledag, mens tirsdag hadde jeg en deilig treningstur på nesten halvannen time til Prinsdal og Bjørndal og på en nesten nyoppdaget sti over Taraldrudåsen tilbake til Fløisbonn. (Bildene)




Helt herlig. Jeg løp og koste meg og reflekterte over at jeg var heldig som helt har unngått skader i lang tid, og planla intervaller onsdag. Men så, på en liten kveldstur med Mira noen timer senere, merket jeg plutselig en smerte på innsiden av høyre kne. Hva i all verden er dette, tenkte jeg. Prøvde å ta noen lette løpesteg, men måtte gi meg med en gang. Hmm. Sikkert noe muskulært som går fort over, er nok borte i morgen, prøvde jeg å oppmuntre meg selv med.

Men onsdag var det verre, og såpass vondt at det var håpløst å tenke på å løpe, og enda minde å løpe intervaller. Jeg la imidlertid kveldsturen med Mira bortom stadion for å slå av en prat med Harald, som helt alene kjørte 9 x 1000m på mellom 3,19 og 3,13. Sterk, lett i steget og tilsynelatende "uanstrengt", helt til en plutselig krampe gjorde at det ble med 9 repetisjoner, og ikke de planlagte 10, på Harald. Etterpå prøvde jeg meg forsiktig med å løpe i tribunetrappene på stadion, og til min store overraskelse og glede, så kjente jeg ingen smerter i kneet! Dermed ble det i hvertfall 15 minutters alternativ ad-hoc trappetrening. Alt er bedre enn ingenting, tenkte jeg, og var fornøyd med å få opp pulsen litt.

Torsdag gjorde jeg en lignende øvelse i hagen, men denne gangen opp og ned på 3 trappetrinn i 25 minutter. En smule monotont, men også nå ble jeg i hvertfall svett, før en forfriskende båttur med jobben. Fredag ble det lett jogg i 10 minutter på gresset på Sofiemyr uten nevneverdig smerte, etterfulgt av 35 minutter på romaskinen hjemme.

Uken ble ikke helt som planlagt, men ettersom jeg kunne trene tilnærmet for fullt igjen i helgen, er det fortsatt håp om god innsats i Sommerkarusellen i Bergen mandag 28.juni.

I ukene 23 og 24 ble det kun 93 km - tilsanmen;

Uke 23:   5 løpeøkter på tilsammen 49 km, inkludert konkurranse i Karlstad.


Uke 24:   3 løpeøkter på tilsammen 44 km, pluss 1 økt på 7 km på romaskin.

Men nå er jeg forhåpentligvis i gang igjen. Ha en fin og aktiv uke!

PS. Det tikket inn en hyggelig melding her i ettermiddag fra Bård Solvoll. Han vant 10 km under Midnight Sun Maraton i Tromsø i natt på 35,54. Grattis Bård - at du løper i 50-års klassen gjør ikke prestasjonen mindre :-)

Ny sterk prestasjon også av Jens Christian i MSM, som ble nr 2 på maraton med 2.36,54, kun slått av en kenyaner.

mandag 14. juni 2010

Kjempetur til Karlstad

På en våt, kald og sur sommerdag, hva er da bedre enn å ta en dagstur til Karlstad for å løpe 10 km? Det ble i hvertfall en kjempetur og vi var stort sett godt fornøyde med det sporstlige utfallet også.


Snart klare for vennskapelig kappestrid med jevne nappetak i reisefølget mellom 3 Oppegårdinger, supplert med Carlsen fra Rustad. Vi kom alle i mål innenfor et drøyt minutt, etter vekslende føringer underveis.

Svein Hagen hentet meg hjemme på Sofiemyr allerede kl 08.45. Trond Inge var da på plass, før vi i tur og orden fylte opp bilen med Harald og Svein Arne. Alle sammen var vi spente. Bleke, men fattet. Optimistiske, men nøkterne. Praten gikk livlig i bilen bortover og tre timers kjøretur gikk fort unna, med Svein bak rattet. 



Svein Arne og Trond Inge med lure smil.

Mens det visstnok pøsregnet hjemme i Oppegård, hadde vi oppholdsvær omtrent hele dagen. Vi ankom Karlstad i god tid, to timer før start. Været var omtrent som antydet i forhåndsomtalen, litt kjøligere, med fin løpstemperatur på rundt 14 grader. Aberet var som fyktet vinden og vi ble ønsket velkommen av særdeles kraftige vindråser. Det må minst ha blåst frisk bris, flaggene stod rett ut og springvannet i det vanligvis så idylliske vannet i startområdet blåste langt bortover vannet. Nei og nei, dette var enda verre enn fryktet, og optimismen dalte noen hakk.

Harald lader opp i avslappet positur en time før start.

Jeg håpet i det lengste på at vinden skulle løye, og litt mindre vind var det nok når startskuddet smalt kl 14.10.  Harald så jeg kun på oppvarmingen og i startfeltet. Straks skuddet smalt, så stakk han, og løp inn til strålende klasseseier i min klasse M45-49 på 34.25. Gratulerer! Men litt lenger bak ble det en artig duell mellom oss andre fire i reisefølget;

Da er vi i gang! Her etter ca 500 meter. Jeg er omkranset av Trond Inge (til venstre), den glade haldenser Rolf Bøhn (til høyre) og Svein H ved siden av han igjen, utenfor bildet. Svein Arne ligger 10 meter foran oss. (Bilde: fra arrangørens hjemmeside)


Begge Svein'ene startet offensivt, men etter kort tid var det Trond Inge som i kjent åpningsstil tok kommandoen og fikk raskt en luke til oss. Denne gang la jeg meg i rygg på Hagen, ikke omvendt, som har vært det vanlige i Follotrimmen. Men etter et par kilometer byttet vi plass, jeg måtte gjøre min del av drajobben, men Svein hang seg tilsynelatende lett på. Etterhvert kom vi opp på siden og forbi hans navnebror Sølvberg. Trond Inge lå nå 25-30 meter foran oss, og etter ca 4 km ble også unge Carlsen innhentet og passert. At han slapp såpass lett, skyldtes ikke "vanlig" sprengåpning og sprekk, men hold, skulle det vise seg etterpå. Heldigvis for Trond Inge, så ga det seg etter en stund, og med 38,35 ble det ny fremgang for hans del etter skadeplagene i vår.

Vinden var mest plagsom på første halvpart av løpet, da vi fikk den rett i fleisen på flere flate strekk langs sjøen. Jeg prøvde å finne noen brede rygger å ligge bak, men mellom 4 og 6 kilometer ble jeg stort sett liggende i et vakum, Svein hadde sluppet med noen meter, og jeg hadde heller ingen rygger foran meg å gjemme meg bak. Kritisk fase! Jeg var imidlertid forberedt på dette og prøvde å tenke positivt. Hadde også fått Ole Kjell i kikkerten, men det var for langt frem til å få kontakt. Og bakfra begynte Svein H å ta innpå. Kanskje de andre to kompanjongene begynte å nærme seg også..

Men så, plutselig og overraskende (!) dukket 7 km-skiltet opp. Det ga et lite kick, for jeg hadde ikke sett 6 km passeringen og trodde ikke vi var kommet så langt. Nå kjente jeg meg plutselig sterk og økte farten litt. Skulle det bli en bra tid på 37-tallet, måtte jeg begynne sluttkjøret. I gågaten innhentet jeg Siri Størmer. Også hun slet med hold, allerede fra 4 km og helt til mål, fortalte hun senere, da vi begge ventet på en burger i Töckfors på returen hjem.

Selv i det sure været, var det mange tilskuere langs løypen og spesielt i gågaten, og som vanlig var det en fantastisk atmosfære rundt dette løpet. Dette gir også ekstra energi, som sammen med den flate og lettløpte traséen nok er grunnen til at så mange norske hvert år drar til Karlstad - og at mange, inkludert meg selv, har persen sin nettopp her.

Fra 7 til 9 km hadde jeg min beste periode. Etter å ha plukket Størmer, ble det fornyet jakt på Ole Kjell og etter ca 8 km var han innhentet.
- "Heng deg på", sa jeg i det jeg passerte med litt høyere marsjfart.
- "Orker ikke", kom det tilbake.
Da var det bare å fortsette kjøret alene. Jeg kastet et blikk bakover i en sving og registrerte at Sven H fortsatt ikke var langt bak. Med hans bakgrunn fra triathlon og maraton fra gamle dager, kommer han nok bare til å fortsette fremgangen. 

Den siste kilometeren ble tung og det var lite krefter å spurte med. Jeg hadde forlengst skjønt at 36-tallet ikke var oppnåelig i denne vinden, men løp for en tid så langt ned på 37-tallet som mulig. Jeg klokket meg inn på 37,16 men fikk offisielt 37,21 og må si meg veldig fornøyd, særlig med gjennomføringen. Hadde en liten down midtveis, men alt i alt mer enn godkjent.

Jeg fikk 4.plass i klassen, som Harald vant, Hermann ble nr 3, Ole Kjell 5, Svein 6 og Trond Inge 9 ! Artig! Når jeg samtidig tar med at Rolf Gran fra Ski ble nr 7, så skulle en nesten tro at det var et lokalt løp i Follo vi hadde deltatt i !..

En glad gjeng fra Oppegård (og en fra Rustad) etter løpet. (Foto: Bjørn Johannessen)

Svein H virket veldig fornøyd med løpet sitt (37,36), mens Svein S som vanlig ikke var helt fornøyd, klar klasseseier i M60 til tross på 37,55. Av og til kan det være lurt å ikke spenne forventningens bue for høyt, da blir man heller ikke så lett skuffet. Av samme grunn er f.eks Jens Arne Svartedal selverklært pessimist. Selv la jeg kanskje listen i høyeste laget denne gangen, med mine antydninger om 36-tallet. Og hadde det ikke vært for den forbaskede vinden..... Tja... uansett er det alltid kjekt å ha noe å skylde på.

Etter løpet ble det hyggelig prat og masse gratulasjoner til bl.a. Øystein (med 6.plass totalt og beste norske), Jens Christian (med pers) og Jorunn (med nok en pallplass), som alle gjorde kjempeløp.

Bølergutta var på plass i år også. Og det til gagns. Øystein gratulerte meg før løpet - med det etterlengtede opprykket til Leeds !! Vi er begge mangeårige Leeds-supportere. Etter løpet kunne jeg gratulere han med strålende 6.plass totalt, seier i M35-39 og beste norske løper på 32,51. Hermann kom på 3.plass i M45 med 35,22. Gratulerer til begge (og de øvrige Bølergutta) også med seier i lagkonkurransen!


Gratulasjoner også til råskinnet Jens Christian, som ble nr 8 totalt og snek seg under 33 minutter for første gang (ny PB på 32,58) - kun knepent slått av Øystein og av Gudmund Høst, som vant klasse M50 på 32,57 !!  Utrolig bra! Ole Kjell var nok ikke like godt fornøyd, men kan enn så lenge trøste seg med blomsterbukett..


Jorunn Rekkedal er alltid like blid. Men så leverer hun også alltid toppresultater. I forhåndsomtalen lurte jeg på om hun kunne fortsette sin fantastiske rekke etter 1. 2. og 4. plass på sine siste 3 starter i Karlstad. Og det gjorde hun. Bare 3.plassen manglet i premiesamlingen, og den fikk hun selvsagt nå! Sammen med blomster og pengepremie på 1000 kr. Tiden ble sterke 35,06, hele 11 min og 40 sek bedre enn "vinnertiden" i K45-49 !! (Jorunn stilte ikke i veteranklassen.)

Harald kan juble over ny klasseseier!

Bilturen hjem ble meget hyggelig, med en sliten, men stort sett fornøyd gjeng, som valgte å bruke en hel lørdag på å kjøre 40 mil på egotripp til Sverige - og som attpåtil var enige i at dette virkelig var livskvalitet! Kanskje ikke alle er helt enige med oss i akkurat det. Men det får heller stå sin prøve. Det var uansett en fin og minnerik dag. Og til neste år er jeg nok på plass igjen.

Takk for turen til reisefølget, som her fyller opp lagrene igjen i Töckfors med hamburger og cola.

Klasse M45-49 - de 9 beste; 

1 Harald Ringen 917 Oppegård 34:25.5
2 Lorenzo Nesi 678 FK Studenterna 34:53.9
3 Hermann Bruun 2543 Bøler IF 35:22.8
4 Frode Monsen 2784 Oppegård IL / DnBNOR 37:21.3
5 Ole Kjell Langmyren 765 DnB NOR 37:28.4
6 Svein Hagen 2564 Sofiemyr 37:46.4
7 Rolf Gran 982 Ski 38:13.0
8 Arne Bent Bjørge 955 Ok Bill 38:22.0
9 Trond Inge Carlsen 934 Rustad IL 38:35.0 

For øvrig er det bare hyggelig med kommentarer fra andre - enten dere deltok selv eller ikke.

fredag 11. juni 2010

Spennende uker i møte

- Til kamp mot sesongens andre delmål: 10 km

Etter at sesongens første mål om sub 18 på 5 km ble nådd allerede i april, da jeg løp på 17,54 i Stomperudkarusellen, klarte jeg ikke helt å innfri egen målsetting i årets første 10 km i Sentrumsløpet (38,14). I de kommende ukene gjør jeg imidlertid nye forsøk på 10'ern i de to løpene der jeg har mine aller beste tider på distansen.

Allerede lørdag settes kursen til Sverige og Karlstad, der jeg perset i 2005 (35,25). Og mandag 28. juni stiller jeg forhåpentligvis til start i Sommerkarusellen i Bergen, der jeg har totalseier og mitt kanskje aller beste løp noensinne i 2002 (35,27 på hjemmebane i tropevarmen i Fana). Innimellom disse er planen også å løpe Blomstermila i Drøbak lørdag 19.juni.


Lørdag reiser jeg til Karlstad for 4.gang.
Her fra forrige gang, i 2008, der jeg reiste sammen med denne hyggelige kvartetten fra Bøler:
Olav, Øistein, Hermann og Kurth.

Forberedelsene har vært bra. Med hvilepuls i morges på 42 og 70 kg tung, det letteste jeg har vært på mange år, så er det med en viss forventning jeg setter kursen østover i morgen. Det er nok ikke lenger realistisk å tro på tider på 35-tallet, uansett form. Den biologiske klokken tikker, også for meg, og den tikker som kjent feil vei. Men det kan være mulig å gjøre min beste 10 km på et par år. Med fullklaff er det kanskje mulig å se 36-tallet. Men da må vær, vind, dagsform og alt klaffe. Med unntak av vinden, er værmeldingen bra; det er meldt 17 grader og skyet kl 14 i morgen. Men frisk bris med 8 m/s likte jeg dårlig.

Det skal også bli spennede å se hva Ringen, Hagen, Sølvberg og Carlsen klarer. Og om Jorunn kan følge opp sin fantastiske rekke i Karlstad, med 2.plass i 2006, seier i 2008 på 34,03 som 47-åring (!) og 4.plass i fjor. I tillegg dukker det alltid opp mange andre kjente i Karlstad. Hva tror dere selv?

På lørdag får vi de første svarene.

Sist jeg løp under 37 minutter på mila var nettopp i Karlstad, for to år siden, med 36,50.  Her er jeg avbildet i innspurten, tilsynelatende meget fornøyd med egen innsats.


tirsdag 8. juni 2010

Stemningsrapport fra Østmarka med historisk sus

Treningsuken ble avsluttet med to lange og kjempefine turer på kjente og ukjente stier i Østmarka i praktfullt sommervær. Fredag kveld ble den planlagte turen rundt Nøklevann dobbelt så lang son beregnet. Lørdag ble det nesten dacapo, og hyggelig gjensyn med Kjetil.

Her følger en billedserie som sier mer enn tusen ord.


Fredagens treningstur startet fra Løkka nedenfor Rustadsaga. Bildene er fra sør-øst siden av Nøklevann.


Dette var en av de dagene da det bare flyter og alt går utrolig lett. Jeg dro på i bakkene - og de er det mange av rundt Nøklevann, og litt før Sarabråten fant jeg ut at jeg måtte se hvordan det så ut innover mot Mariholtet.


Etter avstikkeren til Mariholtet var det en syklist som tipset meg om å ta bakken opp mot Haukåsen og stien ned igjen til Sarabråten. Det måtte utforskes. Jeg la optimistisk i vei i bra fart opp bakken. Den skulle vise seg å være både lang og bratt. Men da jeg kom til der stien tok av fra veien, følte jeg trang til å se hvor grusveien endte. Kanskje det var fin utsikt på toppen av Haukåsen? Nå var jeg på helt ukjente stier...

Og plutselig, mellom trærne, skimtes en stor, hvit kuppel som så ut som en kjempestor sopp eller fotball. Nei, det var heller ikke månen som steg opp, men det berømte vanntårnet som kan ses fra halve Oslo. Her var det altså!


Og fra toppen gikk det stier i alle himmelretninger rundt til ulike kroker av den fascinerende Østmarka. Men jeg måtte vende nesen vestover igjen, retning stien til Sarabråten.


Nå kom jeg inn i et spektakulært terreng og et idyllisk vann dukket plutselig opp. Det var ikke Nøklevann, men viste seg å være Hauktjern. En gjeng med fjellklatrere hadde slått opp telt og loste meg på rett vei videre.



Det var nok bra, for nå kom jeg til et fareskilt - Hauketjernkløftene - farlig terreng!! Det var nok dit fjellklatrerne skulle.
Like ved var en minnestein over at den første norske speidertroppen i sin tid ble grunnlagt på dette stedet. Historisk sus...



Men endelig kom jeg trygt tilbake til en annen historisk plass, Sarabråten - som i sin tid var åsted for Østkantens Holmenkollrenn ;




Fantastisk utsikt utover Nøklevann fra ruinene til Sarabråten


Ulsrudvann i solnedgang.



Det ble 2 mil på 2 timer og 15 minutter, inkludert alle fotopausene.



Kjetil Kveli har løpt rundt Nøklevann i snart en mannsalder, og lørdag hadde vi en særdeles hyggelig tur rundt vannet sammen, som i gode, gamle dager. Ikke i fullt så god form som i glansdagene da han løp maraton på 2.28, men med like godt humør.
Det ble drøye 17 km etter 1 time og 45 minutters rolig løping.
Hvilken helg !



Og helgen var ikke helt slutt enda.
På søndag ble det en kosetur fra Drøbak i Follotrimløypen,
i adskillig roligere tempo enn sist jeg var her.


Treningsuken oppsummert:

Søndag - rolig 11,5 km Hebekk
Mandag - rolig 7,5 km med Mira
Onsdag - Follotrimmen Sofiemyr - tilsammen 15 km
Torsdag - 11.5 km rolig Prinsdal - Grønliåsen
Fredag - 20 km Østmarka
Lørdag 17 km Østmarka
Sum 8 1/2 time - 83 km


mandag 7. juni 2010

Stemningsrapport fra Sjusjøenvannet i strålende kveldsol denne helgen.

Snakk om fantastisk helg over østlandet.


















Disse bildene ble tatt i ti tiden om kvelden
kanskje til og med litt senere.



Legger inn disse flotte motivene fra sydsiden av Sjusjøenvannet til Frodes eminente sportsblogg som også har rom for naturopplevelser.
Hva sier dere?
Kunne dere tenke dere en løpetur her?
Ha en god uke.

Hilsen  Harald


fredag 4. juni 2010

Bilder og film fra Follotrimmen, Sofiemyr

Var som "vanlig" med som følgesyklist under onsdagens Follotrim. Fikk tatt noen bilder og filmsnutter. Igjen, varierende kvalitet, men tross alt bedre enn ingenting ;)


Frode, Svein og mr Lien i fint driv over Tømteveien.



Harald og Jan Billy (sees så vidt) kriget de første km-erne, men etterhvert viste Harald hvem som er sterkest:)



Fra brua over Tverrveien



Harald og Jan Billy nærmer seg golfbanen.



Svein Arne i godt driv ved Fløisbonn, ca 500 meter før mål.



Harald får her beskjed av meg at seieren er i boks. Ingen kunne true denne mannen i sommervarmen på Sofiemyr - kommunens raskeste snekker :)


Fornøyde karer etter målgang. Fra venstre: Svein, Tom, Eivind og Frode. Nå tar Follotrimmen en liten sommerferie, før det igjen braker løs 19. august ved Langhus skole - da med undertegnede tilbake i løypa som løper:)


Se også bilder på hovedreportasjen Tung dag i Trimmen.

onsdag 2. juni 2010

Tung dag i Trimmen

- Nå med bilder med kommentarer -

Det ble tungt i vårsesongens siste Follotrimmen på hjemmebane fra Sofiemyr i kveld.

Jeg merket det allerede da jeg våknet i morges. Jeg var trøtt og sliten. Det ble heller ikke særlig bedre utover dagen. Prøvde å slappe av litt før løpet, men hadde hvilepuls ca 10 slag over normalen. Så jeg var ikke superoptimist, men håpet steg noen hakk etter en fin og hyggelig oppvarming med Jan Billy.

Resten av gjengen så jeg ikke noe til før vi kom tilbake til startområdet. Da dukket de opp, en etter en. Steinar, klar igjen etter Varvet, men med 6 mil på sykkel i beina fra dagen før. Harald, lett og fin i kroppen og langt mer offensiv enn i Drøbak. Det skulle vise seg å være riktig. En atletsik kar lurte på hvor løypen gikk og jeg forklarte etter beste evne, men advarte samtidig om at den er ganske tøff. Det var kanskje unødvendig å si, for det viste seg å være den sterke triatleten Erik Guldhav fra Kolbotn, som av og til dukker opp i Follotrimmen. Han har et par seire fra tidligere år. Og Jorunn Rekkedal var også på plass i dag. Spenningsmomentet da var ikke hvem som vant dameklassen, men hvor mange av gutta som klarte å holde Norges beste kvinnelige vetranløper bak seg.

Starten gikk som vanlig kl 18.35 for puljen fra nr 181 til nr 200. Jeg synes det gikk overraskende greit på de første kilometrene, der jeg faktisk lå å dro på feltet bak de to utbryterne og duellantene Jan Billy og Harald. Første kilometer ble passert på 3.45, den andre på 7,10. Bra, men dette er de to desidert letteste kilometrene, og jeg ante uråd da både Steinar, Svein H, Eivind og Tom fulgte tilsynelatende lett.


Harald i tet foran Jan Billy ut fra Sofiemyrsletten, mens jeg har tatt kommandoen i gruppen bak. Enn så lenge...

Det skulle vise seg å bli tyngre etterhvert. Tom tok over føringen, men jeg hang på langs golfbanen og helt til motebakkene begynte inn i lysløypen fra Greverud idrettspark. Ikke helt uventet måtte jeg gi en luke til Tom der. Nå hadde Steinar sluppet, men Eivind hang på som en klegg, akkurat som i Drøbak, og Svein var like bak. Ved løypas sørligste punkt, der lysløypen setter kursen nordover mot Fløisbonn, løp Eivind forbi meg. Han virket lett og pigg, seg ubønnhørlig i fra og jeg klarte ikke å følge. Håpet å ta han igjen senere, men det skulle vise seg å bli umulig. For Eivind sakket ikke på farten, og fikk i stedet los på Tom. Det endte med et realt spurtoppgjør mellom de to, som Eivind avgjorde (30,38 og 30,39).


Revansjen. Etter at jeg gikk seirene ut av duellene på Hebekk og i Drøbak, var det tid for revansje for Rustads sterke langrennsløper Eivind Meen. Denne gang hadde jeg ikke noe å stille opp da Eivind satte inn rykket midtveis, og her kan han fornøyd konstatere at også Tom må bite i gresset. Jeg skimtes bak. Men avstanden var langt større i Holmenkollen skimaraton i vinter. Da knuste Eivind meg med nesten en time!! Mens Eivind gikk inn til en sterk 10.plass i M35-39 på 2.16,09, slet jeg meg inn på 3.14,21...

Jeg holdt farten sånn noenlunde oppe helt inn, knep andreplassen i klassen, men måtte over 31 minutter (31,05). Kunne konstatere at det var skuffende langt bak fjorårets tid på 30,19. Og bakfra lurer Hagen, som stadig haler innpå og nå bare var 16 sekunder bak meg i mål. Steinar fikk det tyngre (32.28), men han er tålmodig og bygger sten på sten etter sitt lange skadeavbrekk som satt han utenfor i hele fjorårssesongen.

Innspurt på hjemmebane, kun 100 m fra huset, som ligger inn veien til venstre rett nedenfor broen.

Harald gjorde et kjempeløp og vant på knallsterke 28,25 (GRATTIS!), kun 2 sekunder bak løypepersen fra sitt beste år i 2006. På andreplass kom nevnte Erik Guldhav (29,11), mens en ikke helt fornøyd Jan Billy ble henvist til 3.plass blant gutta.

For mellom disse kom råskinnet Jorunn Rekkedal (bildet), som knuste konkurrentene i dameklassen på utrolig sterke 29,34 - og kun ble slått av to raske menn!

Etterpå ble det hyggelig nedjogging på Sofiemyrsletten med Svein H, Eivind og Jorunn - og et og annet tips å snappe opp fra sistnevnte med hensyn til trening. Jorunn vant for øvrig det relativt krevende Sandefjordsløpet sist lørdag på sterke 35,17, og følte at løpet fortsatt satt litt i beina.. Så Årets veteranløper de 4 siste årene er i god rute.

Det er forhåpentligvis jeg også - på mitt nivå - selv om dagens løp var et lite tilbakeskritt.

Takk til Trond TH for fine bilder.

Alle resultatene finner du HER.