torsdag 29. april 2010

Fuktig, men koselig start på Follotrimmen

Det var surt og vått i går og en stund lurte jeg på om jeg skulle droppe hele Follotrimmen. Men heldigvis tok jeg til fornuft, og det ble en veldig trivelig kveld sammen med unge og gamle konkurrenter.

Bildet ovenfor er knipset av Stig, som måtte stå over egen løping og konsentrere seg om fotografjobben for Follosidene til kondis. Men også i år har han hatt en finger med i spillet med å sette sammen en såkalt "rekordpulje" (fælt navn forresten, og hva har jeg der å gjøre, mon tro?) Follotrimmen har nemlig puljestarter med 1 minutts mellomrom og maks 20 i hver pulje. Dermed blir gjerne arge konkurrenter spredd på flere puljer, og nivået i Follotrimmen er også meget variabelt. Så for å bøte på det, er det altså tradisjon med å samle noen av oss som i hvertfall prøver å løpe så fort vi kan, i én pulje.

Nok om det. Selv tar jeg Follotrimmen som kvalitetstrening, men det blir jo som oftest til at en "gir jernet" likevel. Jeg var ikke alene om det. Fra starten ned fra Atlas Copco satte Hagen junior (Carl Fredrik), Harald og Jan Billy avgårde i et rasende tempo. Etter en liten stund kom også Bård susende forbi og ble borte. Jeg la meg etterhvert i rygg på Steinar, med Hagen senior (Svein) i rygg på meg igjen. Første km ble passert på ca 3,35, to km på 7,45.

Løypen var ny av året, den tredje på like mange år, meget variert og krevende med mange tøffe bakker. Vi passerte Vevelstadåsen rett forbi leiligheten til Hanne, men ingen heiarop. Thomas spilte fotballkamp samtidig, så da var prioriteringen til mor ganske lett. Ned til Sloraveien og innover flatene økte jeg farten og stakk fra Steinar og Svein. Jobbet meg opp brattbakken til Sloratoppen og ned igjen på andre siden. Nå startet løypens lengste og tyngste bakke opp til toppen av Bøleråsen. Prøvde å løpe med korte, lette steg og bruke armene godt, men pustet som en flodhest. Det var det imidlertid flere som gjorde!


Endelig på toppen av monsterbakken, jeg prøver å "løse ut", øke steglengden og få opp farten. Passerer Joggekameratenes Turid Malmo Knutsen i bra fart og løper på. Rett frem. Endelig flatparti. Plutselig skvetter jeg til i det jeg hører Turid rope "HEI, HEI, denne veien!!" Dumme meg hadde tatt på meg skylappene og var sikkert den eneste som ikke så at løypen fulgte gangveien til venstre. "Shit!" Selv om det bare er et treningsløp, er det kjedelig å tape tid på feilløping. Og motivasjonen daler litt. Men jeg konstaterer at jeg fortsatt er godt foran Svein, som på sin side har fått luke til Steinar.

Hvor mye jeg tapte? Tja, ikke godt å si. Men jeg brukte 4,35 på denne kilometeren, ca 20 sekunder mer enn Steinar brukte, som jeg tross alt slo klart. Vel vel, det er ikke så viktig. Ikke er det så viktig at jeg holdt unna for Hagen sr heller, som løp meget bra i nedoverbakkene fra Bøleråsen, eller at jeg ble nr 3 i klassen, slått av Harald og ukjente Bård Brune.

Langt viktigere er det at det ble en fin kveld, at jeg er sunn og frisk og at kroppen funket bra. Etterpå ble det hyggelig nedjogging på drøye 5 km med far og sønn Hagen, Ringen og Lien. Og Champions League. Men det er en annen historie.

Resultater og bilder på Follosidene.

Nedjogging med Hagen, Ringen, "Fredriksen" og Lien. Men hvilken vei skal vi ta, mon tro?

Harald ser meget fornøyd ut, selv om han hevder at han sprakk litt i sin iver etter å følge ungdommene CF og Jan Billy.

En siste hilsen fra Jan Billy som sykler hjemover, veldig fornøyd med løpet.

mandag 26. april 2010

Sentrumsløpet - som i gode, gamle dager

Det var mye å glede seg over på lørdag i det 30. Sentrumsløpet; nydelig vårvær med strålende sol, perfekt temperatur, god stemning og masse publikum.

Se også Carl Fredrik, vinner av M17-19 år, sin reportasje i kommentarene nedenfor.


Jeg led valgets kvaler før avreise. Skulle jeg satse på Lunaracerne, som har vært favorittskoene mine en stund, eller de flunka nye Puma complete, impulskjøpt på stand'en på startnummerutdelingen fredag, det eneste paret i min størrelse, årets modell, nesten like lette som Lunaracerne og kanskje med enda bedre passform. Med 50 % rabatt måtte jeg jo bare ha disse, og da var det fristende å prøve de i konkurranse tvert. "Vågalt", sa selgeren, som fortalte at dette var sko som en ikke måtte lande på hælen med, det ville forårsake betennelse og skade. Og skoen var kun egnet for distanser opptil 10 km. Etter en liten test på mølla hjemme, bestemte jeg meg for å gamble med de nye skoene. Jeg angret ikke på det. Skoene bestod testen med glans! Eneste minuset er fargen – knall orange.

Det var ikke bare skoene som gjorde at jeg var spent lenge før start. Litt overspent kanskje, for først nådde jeg ikke bussen, deretter oppdaget jeg at jeg hadde glemt både startnummer og chip. Hell i uhell, kalles det, for dermed kom jeg meg etter hvert trygt til start med utstyret i behold, og med fortsatt god tid til oppvarming og snakkis med andre løpere.

Øystein var optimist, med rette skulle det vise seg (2.plass i M35-39). Harald likeså, følte seg lett og fin i beina, noe 2.plass i M45-49 bekreftet. Som Sten så treffende kommenterte til forhåndsreportasjen, "for Harald er det mer overraskende hvis han ikke overrasker!" Steinar var som vanlig offensiv, men noe betinget etter en liten forkjølelse. Dag og Trond Inge var pessimistisk. Beretttiget for TI sin del, småskadet satset han like fullt friskt i elitepuljen, men da jeg tok han igjen etter drøye 2 km, var han tydelig plaget allerede. Dag derimot, bekymret seg unødig, skulle det vise seg. Etterpå var han strålende fornøyd med 37.46.

Øystein Mørk var godt fornøyd med dagen, etter 2.plass i M35-39 og fortsatt 2.plass med direkte opprykk innenfor rekkevidde for favorittlaget Leeds.

Dag og Steinar avslappet og muntre før start.

Etter grundig oppvarming var jeg klart til start, men nå startet i stedet forvirringen. Jeg er en ærlig sjel, så jeg hadde meldt meg på i den altfor store gruppen som skulle løpe mellom 36 og 49 minutter. Men jeg så ikke noen skilt eller inndeling av startfeltet, og fant min plass sammen med Morten og Svein, som også løp i pulje 2. Vi var imidlertid veldig usikre på om alle ville løpe når det første skuddet smalt. Vi stod likevel igjen, i hvertfall i noen sekunder. Men det viste seg raskt at her var det langt flere enn 1.puljeløperne som startet, folk bare styrtet av gårde, unge og gamle om hverandre. Nei, her var det bare en ting å gjøre: Å løpe ut snarest mulig! Det var nok lurt, for dermed gikk det likevel ganske greit ut fra start. Men her bør arrangøren skjerpe rutinene til neste år.

Etter det vanlige åpningsrushet med spisse albuer, prøvde jeg tidlig å finne flyten og tenke teknikk, prøvde å følge Harald sitt råd før start; "Løp på potene!"

1 km ble passert på over 4 minutter! Kunne det være riktig? Jeg har respekt for åpningen opp Slottsbakken, men hadde ikke tenkt å åpne SÅ rolig. Og den neste kilometeren gikk ikke fortere. 2 km ble passert på i overkant av 8 minutter.. Hmm.. Ikke bra. Her må jeg visst bare slutte å tenke på klokken og konsentrere meg om løpet. "Løp på potene".

Nå så jeg plutselig bloggkollega Espen Mosjonisten Ringom passere meg. Målet hans var for første gang å løpe under 40. Mitt mål var 37-tallet. Hmm. Prøvde å justere farten og hang meg på da Nina Wavik Ytterstad passerte, visste at hun alltid løper jevnt som en klokke. Passerte Trond Inge og litt senere dukket ryggen til Steinar opp. Han hadde sneket seg til en altfor god startposisjon. Passerte Steinar i Frognerparken og prøvde å berolige han med at jeg likevel ikke hadde startet minuttet bak...

Nå avanserte jeg gradvis, neste "offer" var ingen ringere enn presidenten selv, Tim, som klaget over vond legg da han ble passert i kneiken etter Frognerparken. I Bygdøy allé så jeg den gule klubbdrakten min foran meg. Det var Morten, som hadde satset friskt, men som tilsynelatende slet fælt. Morten kommer nok adskillig sterkere senere i sesongen når han er tilbake i god, gammel form. Nå var det for en gangs skyld han som måtte se ryggen min forvinne.

Jeg passerte halvveis på 19,07. Farten var justert, men det skulle bli tøft å nå 37-tallet, og nå var det en plagsom motvind. Jeg la meg i rygg på den gamle storløperen (bokstavlig talt) Roger Gjøvåg. Ingen dum rygg å ligge bak i motvinden, men i bakkene ned mot Rådhusplassen løp jeg forbi og ble liggende ensom i vinden å jakte på gruppen foran.

Ved runding inn i Rosenkrantzgate så jeg plutselig en velkjent, lett, liten skikkelse ca 50 meter foran meg. Jeg hadde ikke sett snurten av Svein siden han løp fra meg opp Slottsbakken, men nå fikk jeg ny los. Enda en hare å jakte på. Dette er noe av det jeg blir inspirert av. Jeg er en "slow-starter", og alle mine beste løp fra 5 km til maraton er gjort med negativ splitt. Å "plukke" løpere mot slutten, gir ekstra krefter og energi når man virkelig begynner å bli sliten.

Men Svein er en av landets mest rutinerte løpere og sprekker aldri. 8 km ble passert og klokken viste ca 30.45. Var det fortsatt mulig å klare 37-tallet? Litt senere var Svein innhentet og passert med en ørliten fartsøkning. Eller som Svein beskrev etter løpet; jeg "listet meg forbi på tærne". Det hørtes bra ut, for det tyder på at steget fortsatt var intakt. "Løp på potene!"

Ekstrarunden på Youngstorget som gjorde at løypen ble for lang (huff!!) kostet meg trolig 37-tallet. Ergerlig at dette ikke ble justert av arrangøren. Det burde vært mulig å flytte start eller målseglet de tilsvarende metrene som den uforutsette løypeforlengelsen medførte.

Jeg slet meg opp brattbakken fra Yoyngstorget og klarte sånn noenlunde å holde flyten inn på den siste kilometeren, men krefter til noen stor spurt hadde jeg ikke. Litt skuffet måtte jeg konstatere at 37 ble til 38 og målet glapp, men i ettertid må jeg likevel absolutt gi løpet godkjent karakter;

Bra gjennomført, identisk tid på første og siste halvdel, hvilket innebærer reelt sett negativ splitt justert for forlengelsen. At jeg slo Svein med halvminuttet på de to siste kilometrene, eller Gaute med ca minuttet på siste halvdel etter at vi passerte omtrent likt halvveis, tyder på et meget veldisponert løp og at jeg i hvertfall stod distansen helt inn. Muligens var åpnngen litt for feig, men jeg følte det ikke slik der og da. Tror heller ikke den var det, og alt i alt følte jeg at jeg fikk tatt ut det jeg var god for denne dagen. Og da må jeg nesten være fornøyd, tross alt!

Sponsoren må få sitt etter løpet.

I målområdet fikk jeg hilst på og gratulert mine to bloggkollegaer Espen, se Mosjonisten.com og Rolf, se Bakkerolfen.blogspot.com.
Espen klarte målet sitt om sub 40 med 7 små sekunders margin! Og Rolf, som jeg fikk øye på i den siste Bakken (selvsagt), holdt seg foran meg helt inn og fikk 38,01. Grattis til begge! Og til alle andre av de 6.500 påmeldte som fullførte Sentrumsløpet 2010.

Knut Reian, løpekjendis fra Follo i en årrekke, var en av de mange glade mosjonsiter som slet seg gjennom Oslo's gater.


Ekstra gledelig å se Mr.kondis.no, Heming Leira, med startnummer på brystet. Etter løpet hadde vi en hyggelig prat til nedjoggingen. Heming var godt fornøyd med 43-tallet med det spinkle treningsgrunnlaget sitt. Sant nok, ikke veldig mange 50-åringer som matcher den tiden. Kanskje dette ga så mye mersmak at vi får se Heming på startstreken flere ganger fremover, og ikke bare bak kameraet.

Karoline Bjerkeli Grøvdal måtte dessverre bryte etter 3 km pga brennkopper og pencillinkur. Hun kommer nok sterkt tilbake. Men legg merke til skoene !

søndag 25. april 2010

Strålende dag og supre prestasjoner i Sentrumsløpet

Nå med bilder!
Les også Harald og Trond Inge sine rapporter i kommentarene.


Det ble en fantastisk dag for løping i Oslo's gater lørdag. Det 30. Sentrumsløpet hadde en flott ramme. Da får det heller våge seg at jeg ikke helt levde opp til egne, og andres, forventninger denne gang med sluttiden 38,14. Dog godkjent, under tvil - se egen reportasje.

Gratulasjoner til Carl Fredrik Hagen, Ole Kristian Heggheim (bildet, fra Eurofestival i Kroatia i fjor sommer), Helge Dolsvåg, Gudmund Høst og Jorunn Rekkedal med strålende klasseseire, til Harald Ringen, Øysten Mørk, Øystein Syversen og Svein Sølvberg for flotte 2. plasser. Til Dag Spilde, som overrasket seg selv, og til alle andre som fullførte Sentrumsløpet i mer eller mindre fin stil.

Det viktigste er ikke å vinne, men å delta. Likefullt, her er tidene til et knippe kjente løpere som er omtalt her og i forhåndsreportasjen.

Carl Fredrik Hagen 33,19 (nr 1, M17-19)

Ole Kristian Heggheim 31,51 (nr 1, M35-39)
Øystein Mørk 32,46 (nr 2, M35-39)
Stian Stensland 33,17 (nr 3 M35-39)

Dag Spilde 37,46 (nr 17, M40-45)
Morten Gammelsæter 39,26 (nr 34, M40-45)

Helge Dolsvåg 32,27 (nr 1, M45-49)
Harald Ringen 34,21 (nr 2, M45-49)
Gaute Løge Pedersen 39,15 (nr 26, M45-49)
Steinar Lien 40,46 (nr 41, M45-49)
Trond Inge Carlsen 41,09 (nr 48, M45-49)

Gudmund Høst 32,56 (nr 1 M50-54)
Trond Olav Berg, 34,45 (nr 2, M50-54)
Bård Solvoll 36,24 (nr 4, M50-54)

Øystein Syversen 36,26 (nr 2, M55-59)

Odd Nilsen, 37,13 (nr 1, M60-64)
Svein Sølvberg 38,41(nr 2 M60-64)

Og sist, men ikke minst, Jorunn Rekkedal, 35,50 - vinner K45-49.

Kom gjerne med dine egne kommentarer til løpet.

Ole Kristian sin klubbkollega, Helge Dolsvåg, dukket opp igjen og vant som vanlig klassen min i suveren stil, selv om han også denne gangen hadde håpet på litt bedre tid. Helge har selv klasserekorden i M45-49 med 31,36 fra Sentrumsløpet i fjor.

Øystein Syversen har alltid tid til en hyggelig prat. Han slet litt med bronkiene og måtte nøye seg med 2.plassen i klassen, kun 4 sekunder bak vinneren. Men avstanden ned til meg var økt (les: normalisert) etter forrige helgs 5 km på Sørum..

Dag Spilde - dagens blideste ?

fredag 23. april 2010

Klart for prestisjedueller i Sentrumsløpet

Det nærmer seg start for et av årets høydepunkt for oss løpere; Sentrumsløpet. Her konkurrerer vi ikke bare med oss selv, men med treningskompiser og masse andre konkurrenter. Jeg både gruer og gleder meg allerede.


For min egen del har jeg oftest slitt litt i SL og heller ikke løpt det på flere år. Har vært syk eller skadet flere ganger. SL er heller ikke min favorittløype. Arrangementet er topp, men løypetraséen er i tøffeste laget for en flatløper som meg. Starten opp Slottsbakken, og deretter med slak stigning til Frognerparken kan være drepende, og det er også flere relativt tøffe stigninger i løpets andre halvdel. Men med fulltegnet løp, 6.500 deltagere, masse publikum og gode værmeldinger, blir det uansett veldig inspirerende og et av årets løpshøydepunkt.

Etter den gode følelsen på Sørum, blir det spennende å se hva jeg klarer på lørdag. Teoretisk skal det være mulig å løpe pa ca 37.00 ut fra tiden på 5 km i Stomperudkarusellen. Men siden løypen er mye tøffere, skal jeg være veldig fornøyd hvis jeg ser 37-tallet.

Det blir også spennende å måle krefter med treningsvenner og andre konkurrenter. Særlig spennende (og viktig) blir nappetaket med Gaute, siden vi skal på bankett dit etterpå! Og fordi vi har hatt utallige dueller opp gjennom årene, som oftest svært jevne. Det samme er tilfelle med (mot) Steinar, som også har samme målsetting som meg på lørdag, å se 37-tallet.

Svein hevder å være fornøyd bare han kommer blant de 10 beste i klassen! Hørt sånt tull, det er selvfølgelig sagt kun for å dempe andres - og egne - forventninger. Du lurer ikke meg, Svein! Men duellen mot Odd Nilsen i M60 blir spennende. Og hvis ikke forkjølelsen har satt han for langt tilbake, tipper jeg også at Sten melder seg på her. Han viste særdeles lette takter på Sørum og er i topp slag etter å ha prikket inn formen til Boston maraton, for ufrivillig å måtte kaste inn aske-håndkleet i siste liten. Mon tro om Steinar og meg kan holde gamlekara bak oss denne gangen?

Morten er et stort spørsmålstegn. Han har trent lite i vinter, men med hans kapasitet og vilje, blir han uansett tøff å bryne seg på. Og hva med Dag? Er han i så svak forfatning som han hevder, eller vil han overraske seg selv på ny? Overraske kan også Trond Inge gjøre, som pga skaden sin legger opp til en "det får gå så lenge det går"-taktikk og trolig satser friskt fra start uansett, i velkjent optimistisk stil. Grunnlaget etter en vinter med sinnsykt mange kilometer på ski (tror det var over 300 mil) bør uansett være det beste.

Det samme gjelder for Harald, som såvidt har satt bort skiene og ikke helt er kommet opp i joggeskoene ennå. Men hvis ikke reumatismeplagene begynner å herje, så ligger nok den karen noen minutter foran resten av oss i løypen.

Det blir også spennende å se hvem andre av lokale veteraner eller andre kjente som dukker opp på startstreken. Dessverre blir ikke Vidar en av disse, noe både en skade og et dramatisk sykkeluhell forleden dag setter en stopper for. Heldigvis slapp Vidar med skrekken.

http://www.oblad.no/oppegard/syklist-kjorte-pa-bil-berget-av-hjelmen-1.5189284

Til sist, men ikke minst, i den andre enden av aldersskalaen, blir det uhyre spennende å se hva Carl Fredrik klarer. Etter råd fra selveste Knut Kvalheim, stod han over konkurranser forrige helg. Det gjorde godt for slitne bein etter Fredrikstadløpet, og CF er nå veldig sugen på å se 32-tallet.

Mange nevnt og noen glemt. Dere må alle gjerne legge inn en kommentar om målsettingene i forkant, eller erfaringene i etterkant, av Sentrumsløpet - hvis dere tør.

Uansett - Tvi tvi til alle sammen !!

søndag 18. april 2010

Endelig 17-tallet !

Så var det umulige mulig likevel. Det store målet var igjen å se 17-tallet på 5 km, selv om det medførte at jeg måtte forbedre meg kraftig fra Fredrikstadløpet, og til tross for kraftig motvind i deler av løypen.


Etter at jeg i fjor for første gang ikke klarte å se 17-tallet, og etter en sesongåpning på det jevne i Fredrikstad med 18,18, var jeg en smule bekymret for at min tid som "17-talls løper" var over. Optimismen ble ikke bedre av at det blåste friskt, med kraftig motvind på de flate strekkene på de siste kilometrene på Sørum.

Taktikken var derfor klar. Jeg måtte tørre å åpne hardere enn i Fredrikstad, men samtidig ha krefter igjen til motvindsstrekkene mot slutten.


Avslappet stemning før start. Her i munter passiar med Øystein Syversen og Sten Solfjeld. Foto: Hjalmar Ripe. Flere bilder fra Stomperudkarusellen på Hjalmars galleri HER.

Selv om jeg var offensiv fra start, ble jeg som vanlig fraløpt av ganske mange. Fartsfølelsen er imidlertid bra, så jeg lot meg ikke stresse, og etter passering 1 km på 3,29 fikk jeg den bekreftelsen jeg håpet på. Jeg prøvde å finne flyten, men måtte slippe superveteran Sten Solfjell og slet med å holde ryggen til Steinar Skar. Etter halvannen km kommer løypas eneste bakkeparti. Først en relativt bratt nedoverbakke, deretter en bratt kneik opp. Jeg lot beina rulle nedover og suste forbi både Sten og Steinar, mens jeg holdt litt igjen oppover.


Løypen går i flotte omgivelser i Sørum kommune. Her fra det eneste partiet av løypen som ikke er paddeflatt.

2 km ble passert på 7,00, langt raskere enn forventet. Glimrende. Nå prøvde jeg å løpe jevnt. Slet med å holde tempoet til damevinner Nina Härkönen, men slapp meg aldri lenger bak enn 10-20 meter. Passering 3 km på ca 10,45. Ops! 15 sekunder opp på kilometeren.. Kan det være riktig?

Nå kom også motvinden etterhvert som løypen dreide tilbake retning Sørum skole. Dette kom til å bli tøft. Måtte bite tenna sammen, men klarte å komme opp i rygg på Nina og to andre løpere. Jeg tok ansvar og gikk opp å dro den lille gruppen, men merket at de andre slapp ganske umiddelbart. På bildet nedenfor (tatt av Hjalmar Ripe) har jeg fått en avgjørende luke.


Ved passering 4 km viste klokken 14,18. Siste kilometer hadde gått på 3,33. Med normal avslutning ville jeg komme godt under 18 blank! Jeg så Øystein Syversen ca hundre meter foran meg, og jeg tok innpå! Har aldri vært så nær han noengang, han pleier å være milevis foran meg. Men vinden var tøffest på siste kilometeren, den kom nå omtrent rett i fleisen og på dette strekket er det ingen trær som kunne gi litt le. Og det var også sparsomt til krefter til varemerket mitt, spurten.

Endelig kunne jeg runde svingen ved skolen og tok ut mine siste krefter. Klokket meg inn på 17,53 etter 3,35 på siste km. Jippi! Målet var nådd! Endelig en skikkelig opptur og en jublene god følelse etter et tilnærmet optimalt løp. Det ble 6.plass totalt av 110 løpere, og 2.plass i klassen.


Denne karen var det imidlertid umulig å gjøre noe med. Sympatiske Helge Dolsvåg hadde tatt turen helt fra Kristiansand. Han hadde håpet på et litt sterkere felt og hadde liten konkurranse, der han løp i ensom majestet til knallsterke 15,46. Dermed ble det samme rekkefølge i klasse M45-49 som på 5000m i NM veteraner i fjor;
Nr 1 Dolsvåg, nr 2 Monsen.. (skal ikke strekke sammenligningen lenger enn det...)


Kollega Dag Erichsrud er å se på svært mange løp. Med 21,39 forbedret også Dag seg kraftig fra Fredrikstad (22,11). Her sammen med klubbkamerat fra OSI Einar H.C. Rose, som ble nr 2 tolalt med sterke 16,21. Lyder navnet kjent? Joda, oldefaren med nesten samme navn har vel de fleste hørt om..


To superveteraner i ordets rette forstand. Sten Solfjell har ladet opp til sin store drøm, Boston maraton, men vulkanutbruddet på Island satte en foreløpig stopper for drømmen! Bittert for både Sten og reisefølget Christian Odgård. I stedet testet Sten formen på Sørum. Etter en tøff åpning, endte det med suveren klasseseier i M60 på 18,14, nesten ett minutt foran nr 2.
Henning Wibeto må inntil videre nøye seg med tilskuerrollen. Henning sliter dessverre med skader og regner i beste fall med å være løpsklar igjen til høsten.

Resultater og bilder fra kondis
-

fredag 16. april 2010

Follosidene er relansert

Gledelig nyhet til Follo's kondisjonerte mosjonister og forhåpentligvis også andre lesere; Kondis.no sine lokalsider er på luften igjen! Stig Vangsnes er fortsatt lokalredaktør, og teamet er forsterket med Carl Fredrik, som nå burde være kjent i hvertfall for lesere av SportsBloggen.

Det blir spennende både med Follosidene og med Stig sitt come-back på løpsfronten, der Follotrimmen 28.april er første løp og Berlin maraton 26.september er sesongens store mål. Stig er allerede påmeldt begge steder.


Bildet: Stig stormer jublene i mål i NM duatlon i 2003. Får vi se nye jubelscener i 2010 ?

Selv stiller jeg i sesongens andre løp i morgen i Stomperudkarussellens 1.løp fra Sørum skole. En flat, fin 5 km trasé som jeg har løpt flere ganger før. I fjor ble det 18,12, mens løypepersen er 17,43 fra 2007.

Er det mulig å forbedre tiden min fra Fredrikstadløpet med over 18 sekunder og igjen se 17-tallet?? Eller er jeg blitt for gammel og treig? I fjor var vel første året jeg ikke klarte det, med 18,04 fra Landsmøteløpet som bestenotering. Det skal bli steinhardt, for det er meldt frisk bris og motvind på de flate strekkene fra 3 km til mål.

Ukens forberedelser har vært bra. Sliter litt med venstre legg, men har jeg hatt et par fine treningsøkter. Det er perfekte og innbydende treningsforhold på golfbanen nå, med mykt og fint underlag. Det gjelder å benytte anledningen før golferne snart kommer og ødelegger moroa.


For de ivrigste skientusiastene er det faktisk fortsatt mulig å trene langrenn på golfbanen på Greverud! Begge disse bildene ble tatt for tre dager siden!


Men først og fremst er det vår! Og krokkusen blomstrer i hagen..


God helg !

mandag 12. april 2010

Bilder fra Fredrikstadløpet

- Av Carl Fredrik Hagen -

Noen bilder fra Fredrikstadløpet.

Frode i fint driv mot 18.18 på 5 km - en fin sesongåpning



Trond Olav underveis på halvmaraton. Sluttiden hans ble 1.18.24. Han var relativt fornøyd med tiden, da han avsluttet skisesongen for bare 2 uker siden. Målet før start var beskjedne "under 1.20".


Meg selv på første runde (tror jeg)..

Hva tenker dere til helgen? Jeg tror jeg løper Halden Bruløp kl. 13 på lørdag. Kjører nedover, så har plass til flere i bilen! Hadde vært hyggelig å dratt en gjeng nedover! Fin gjennomkjøring før Sentrumsløpet:)

Se også Carl Fredrik sin beskrivelse av rekordløpet sitt under kommentarer til artikkelen Fin sesongstart i Fredrikstad.
(red. anm.)

søndag 11. april 2010

Fin sesongstart i Fredrikstad

Det var strålende forhold under Fredrikstadløpet, sol og nesten sommerlige temperaturer. Løpet mitt ble omtrent som forventet. Mangler litt tempo, men gjennomførte bra og må si meg rimelig fornøyd med 18,18, fjerdeplass i klassen og nr 32 totalt.

Denne karen var imidlertid strålende fornøyd! Og det med god grunn. Carl Fredrik imponerte igjen med ny pers på utrolig sterke - 1.12,27 - klasseseier i M17-29 og 2.plass totalt, kun slått av eliteløper Martin Kjäll-Ohlsson (1.10,58).

Her er Carl Fredrik etter ca 13 km.

Løpets vinner Martin Kjäll-Ohlsson ved passering etter 3 av de 4 rundene.

Gledelig var også come-back'et til Steinar, som gjennomførte greit, men fikk det litt tungt mot slutten i forhold til målsettingen, og cruiset inn på 1.26,07 og noen små sekunder. Det boldt til 4.plass i klassen, men viktigere var det at både det kne og den problematiske leggen holdt. Så nå er konkurranseglade Steiner endelig back in business, nøyaktig ett år etter sitt siste løp før skadeproblemene inntraff.

Steinar Lien i idylliske omgivelser.

En fornøyd Steinar med beviset på at han er tilbake.

Det var som sagt en super dag i plankebyen, med mange glade løpere å se. Gratulasjoner bl.a. til Bølerduoen Øystein Mørk, som perset på 5 km med 15,32, og til Hermann Bruun, som overrasket seg selv med 16,47 og klasseseier i min klasse, M45. Imponerte gjorde også Bård Solvoll med 17,16 og 2.plass i M50.


Selv misset jeg starten med stoppeklokken og var litt uskikker på åpningstempoet, men fikk beskjed av en konkurrent at vi passerte 1 km på ca 3.35. Bra åpningsfart for meg å være, men deretter gikk det nok litt for sakte med km-tider på 3.40-3,45, før jeg prøvde å øke tempoet på de siste to. Etter vending ved 4 km fikk vi vinden mitt i fleisen og det ble tungt og ensomt. Da Tor Erik Nyquist (nr 6 på halvmaraton og nr 2 i M40, 9 sekunder bak klassevinner Jens-Chr. Berg (1.13,21)) kom seilende forbi meg, klarte jeg å øke tempoet og henge meg på. Spurten var bra og sluttiden 18,18 var omtrent som forventet, bedre enn fryktet, men litt dårligere enn håpet.

Kroppen funket i hvertfall ok, det var det viktigste, og neste lørdag er det nye muligheter i Stomperudkarusellen.

Flere bilder og alle resultater

Gratulasjoner også til Svein, med en ny og etterlengtet NM-tittel i terrengløp kort løype i M60, til Kurth Asle, som snek seg under 3.20 i Rotterdam Marathon etter jevnt løp frem til 30 km, deretter gikk det noe tyngre, og til Harald og Trond Inge (sistnevnte er for skadet til å løpe 5 km, men klarer fint å gå 95 km på ski!) - for vel gjennomført Troll Ski Maraton. Det er en prestasjon bare å begi seg ut på dette verdens lengste skirenn. For ikke å snakke om å fullføre, sogar i fin stil, noe ikke minst Haralds 6.plass i klassen bevitner. Eller som Harald selv sa; 95 km på 5.12 er vel en grei sesongavslutning.

På bloggen til Bakkerolfen ligger en flott reportasje av dette verdens fineste skirenn?

Med NÅ kan vi vel sette sluttstrek for langrennssesongen?
Etter Petter Northugs megatryning i Davos, er det kanskje på tide...

lørdag 10. april 2010

Spennende sesongstart denne helgen


Skisesongen er er på hell eller over. Nå er det vår. Til glede for noen og til sorg for andre. Det gledelige er at vi nærmer oss start for løpesesongen 2010. Noen få har allerede tjuvstartet, men for mange er det kick-off denne helgen. Her er en liten oppsummering for en del lokale treningsvenner fra Oppegård og omegn.

Steinar Lien, som slet med skade og fikk hele fjorårsseseongen spolert, har såvidt testet konkurranseformen allerede i Vinterkarusellen på Jessheim, men det egentlige come-backet blir søndagens halvmaraton i Fredrikstad. Det blir spennende å se om beina, og det relativt ambisiøse tidsskjemaet med 4 min per km (1.24 i sluttid), holder. Vi krysser fingrene.

Unge Carl Fredrik Hagen har en meget sterk sesong bak seg i langrenssporet, men det er løping som er primæridretten til multitalentet. CF stiller også på halvmaraton og det blir spennende å se hva han løper på i sesongåpningen. Hans forrige halvmaraton endte med seier i Vintermaraton på Jessheim.

Selv reiser jeg også til Plankebyen, men jeg nøyer meg med 5 km. Planen er å løpe et par kortere løp for å få litt fart i kroppen før Sentrumsløpet 24.april.

Bård Solvoll, den tidligere sterke mellomdistanseløperen fra Tjalve, som i likhet med Carl Fredrik er hjemmehørende på Tårnåsen i Oppegård, løper trolig også 5 km.

I Tønsberg arrangeres NM terrengløp kort løype denne helgen. Nestoren i OI-gjengen, Svein Sølvberg, lar ikke en sånn fristelse gå fra seg og stiller selvsagt til start på 3 km med godt håp om edelt metall.

Andre OI-ere må vente med sesongåpningen. Vidar Nilsen sliter med et problematisk kne, mens Dag Spilde, Morten Gammelsæter og Torfinn Torp ikke er helt i konkurransemodus enda. Men det kommer!

Jeg ønsker også Bølers Kurth Magnussen lykke til i Rotterdam marathon på søndag. Det er en flott løype som jeg selv løp i 2007, mitt andre maratonløp som endte med daværende pers på 3.12,16 i tropevarmen(!) i april.

Apropos maraton - det blir veldig spennede å følge superveteran Sten Solfjell sin etterlengtede reise og deltagelse i Boston Marathon (mandag 19.april), sammen med sitt litt yngre reisefølge Christian Odgaard. Kan det være mulig for Stein, som løper i klasse M60, å løpe på sub 3 timer? Og er Chris tilbake i tilnærmet gammel form, snakker vi om tider langt under dette. Jeg krysser fingene for begge.

Til slutt må ikke glemmes at langrennssesongen ikke er helt over. Faktisk går verdens lengste renn (!) av stabelen denne helgen, fra Venastul til Sjusjøen, en distansae på hele 95 kilometer. Med Harald Ringen på startstreken! Tror også Trond Inge Carlsen hadde tenkt å stille på denne styrkeprøven, men han sliter dessverre med en skade i foten.

God helg og lykke til alle sammen!

Siste rest av skiløypen er fortsatt intakt på golfbanen på Greverud.

tirsdag 6. april 2010

Intervalltrening onsdag

Det ble alternativ trening igjen i dag, med 10 km på romaskin. I morgen, onsdag, blir det intervaller. Hvis det frister flere, er det bare å stille på parkeringsplassen utenfor Sofiemyr stadion kl 18.00.

Det blir enten flate intervaller på ca 1000m på asfaltstrekket fra Landerud senter til Tømteveien, alternativt bakkeintervaller i grusbakken på den nye turveien.

Forhåpentligvis en fin gjennomkjøring før sesongåpningen, som trolig blir 5 km i Fredrikstadløpet søndag f.k.
--

mandag 5. april 2010

Fint påske-punktum for skisesongen

Da er skisesongen 2010 over. Tror jeg...
Noen dager på Sjusjøen var et flott punktum på en fantastisk vintersesong.


Langfredag var det skikkelig surt. Vi gikk en runde på 11,5 km fra hytten vår Fjellro på Kuåsen, over Elgåsen, til Mellsjøen og retur langs Kroksjøen. Vi hadde kjempeski (smurte med multigrade samt et lag med VR 60 sølv). Det gikk fint så lenge vi hadde vinden i ryggen, men på returen ble det friskt, med en sur vind rett i fleisen. Men det smakte ekstra godt med varm suppe og ferskt brød etterpå!

Påskeaften våknet vi til bedre vær, vinden hadde løyet og det var skyet, men litt vekslende og såvidt på plussiden. Jeg la på et ekstra lag med VR60 og igjen hadde vi gode ski med brukbart feste og veldig god gli. Fin og rolig tur til Mellsjøen og Reinsvann og tilbake over Lunkefjell og Sjusjøfjellet. Etter noen friske utforkjøringer ned fra Sjusjøfjellet, var det bare å karre seg over Storåsen til påskeaften hos "svigermor" Gørill og Svein. Skjønt jeg måtte en snartur "hjemom" Kuåsen for å hente tørt tøy og hodelykt, mens Hanne og Mira dro direkte til påskeaftensfeiring.

Vi fikk servert nydelig 3-retters, bestående av avocado med løyerogn til forrett, lammestek med fløtegratinerte poteter og annet snadder - med rødvin til, og pannacotta med bringebær til dessert. Mmmm. Et skikkelig herremåltid som smakte fortreffelig.

Med et par kilometer på skarpt kveldsføre med hodelykt på hjemturen, kunne jeg mett og fornøyd loggføre ca 3 mil.


Vi så ikke påskeharen, men påskekyllingen ved Mellsjøen.

Nysetra

Lunkefjell

Sjusjøfjellet

Kroksjøen fra Storåsen

1.påskedag våknet vi til strålende sol, 5 plussgrader og skikkelig påskevær. Det var dagen for en "god, gammeldags" påsketur. I dag holdt det ikke med VR60, så vi måtte legge på et eksstra lag med rød VR 70 og hadde fortsatt litt glatte ski, men gliden var upåklagelig og kanskje for første gang har jeg gått en hel vintersesong uten å måtte legge på klister. Uansett, det var bare å kose seg i den samnme runden som vi gikk fredag kveld. Denne gang med innlagt rasting i solveggen, med kvikklunsj og solbærtoddy.

Jammen ble det en fin påske, også værmessig, likevel!





2.påskedag og tilbake til et vårlig Sofiemyr. På tide å finne frem joggeskoene igjen. Må innrømme at jeg sliter litt med motivasjonen allerede før løpesesongen er begynt. Jeg savner vinteren allerede!

Jeg klarte imidlertid å mobilisere til en rolig langtur som til slutt ble på 17 km, hvorav en sliten Mira var med meg på de siste 5 kilometrene. Etterpå var det godt med en hvil..